Spennende temaer å følge med i året som kommer

2017

Hva kommer til å prege teknologibildet i året som kommer? Utvilsomt mye. Mer enn hva jeg klarer å dekke her, og temaer jeg ikke har grunnlag for å diskutere. Under har jeg gjort et forsøk på å presentere et knippe temaer jeg tror vil være veldig fremtredende i året som kommer.

  1. VR

    Kanskje er VR en av de mest frekventerte temaene på alle 2017 lister. 2017 er året der VR kanskje endelig vil ta steget frem som et mer allment verktøy. Tilgangen på hardware vil gjøre at distribusjonen av innhold gjør det definitivt mer attraktivt å lage mer innhold for produsentene. Til nå har det vært forbehold utviklere og teknisk interesserte, men tidligere i år demonstrerte Facebook sine planer med VR. Facebook tilbyr enorm distribusjon, og med billigere hardware (og stand-alone VR produkter) gjør at teknologien mot slutten av 2017 vil være betydelig billigere å anskaffe enn dagens priser på Occulus Rift (omtrent 8000,-). Til de forbrukerne som ikke har anledning til å skaffe egen hardware, ser vi at det er planer om å lage VR stasjoner på større møteplasser for å demonstrere VR og lage en live-følelse av konserter og andre lignende arrangementer.

  2. Bots

    Slik som chat-appen Slack har integrert botter inn i deres chat-tjeneste, vil flere og flere selskaper se på muligheten for å integrere botter og enkel kunstig intelligens for å håndtere enkle arbeidsoppgaver.
    Vi så flere av de store konsulentselskapene begynte å markere seg i mediebildet om roboter og annen automatisering, og når de store konsulentselskapene posisjonerer seg innen robotics, rpa og automatisering er det store penger å hente.
    Den norske startupen Konsus slapp tidligere i år sin samtalebot til rekruttering av freelance og vikarer. Flere vil følge.

  3. Selvkjørende biler vil bli en hel del smartere

    Med både Tesla og Uber som aktivt utvikler selvkjørende biler, vil 2017 være året der begge selskapene (og fler) får samlet inn enorme mengder data med selvlæring fra de selvkjørende bilene. Restriksjoner vil ytterligere bli satt på prøve, og politikerne må gå dette i møte.
    Bilene vil etterhvert kunne “snakke sammen” og dele informasjon kontinuerlig for å ytterligere redusere sjansen for ulykker. De vil dele informasjon om hverandre og generell trafikkinformasjon som i sanntid gjør at bilene kan ta bedre informerte avgjørelser. Antallet biler som har Tesla Autopilot er over 70 000, og sammen med Googles (antallet biler anslås til å være i underkant av 100) vil all dataen som samles bare av disse to selskapene drive utviklingen innen både regulering, r&d og økt forbrukerkunnskap.
    Interessant selskap å følge med på i 2017: Zoox

  4. Andre temaer
    1. Healthkit og andre helserammeverk. Apple Watch, Fitbit og andre selskaper som fokuserer på helse vil få betydelig flere brukere og økt nøyaktighet som gjør at selskaper som fokuserer på å muliggjøre slik at helseinstitusjonene kan benytte seg av disse dataene vil være spennende å følge i året som kommer
    2. AR – broren til VR altså augmented reality vil fortsette å øke i popularitet. Lignende spill som Pokemon Go og andre tjenester vil øke i populæritet. Faktisk vil Augmented reality vinne over VR i brukeraktivitet neste år på grunn av at AR ikke krever ny hardware, men kan brukes gjennom mobilen og andre smart devices.
    3. AI – selvsagt vil kunstig intelligens fortsette å øke i popularitet. Mange forståsegpåere vil nok også prege mediebildet om AIs inntog i arbeidsmarkedet. Både gjennom bots og andre nyttetjenester. De store gigantene vil legge til økt personalisering og Siri, Google Now etc vil øke funksjonaliteten i form av personlige assistenter.

Blockchain – forenklet

Banker og finansinstitusjoner over hele verden jobber iherdig med å finne løsninger til hvordan de kan benytte seg av blockchain teknologien.

Så hva er blockchain, og hvorfor er Barcode/Wall Street + Silicon Valley så begeistret?

Hva er blockchain?

I dag bruker folk flest en betrodd mellommann slik som banken for å gjøre finansielle transaksjoner. Blockchain tilbyr muligheten for konsumenter og leverandører å gjøre slike transaksjoner direkte, og fjerner dermed behovet for en tredjepart.

Ved hjelp av kryptografi for å beskytte transaksjonene, kan blockchain tilby en desentralisert database av transaksjoner som alle i nettverket kan se. Nettverket er i grunnen en kjede av datamaskiner som alle må godkjenne en transaksjoner før den kan bli verifisert og skrevet (overført og logget).

World Economic Forum har laget denne videoen som er en glimrende presentasjon av blockchain.

Hvordan fungerer dette i praksis?

Dersom videoen ble for lang eller du bare ønsker å lese hvordan dette fungerer i praksis skal jeg gjøre et forsøk her:

Med bitcoin, som er valutaen som brukes i blockchain, så lagrer blockchain detaljene i hver transaksjon. Blockchain er en database av transaksjoner som er i konstant vekst som sendes ut til alle nodene/datamaskiner i Bitcoin nettverket. Når man utfører en transaksjon, så blir denne transaksjonen distribuert til nettverket og gitt at transaksjonen er gyldig, vil denne bli inkludert i neste “block”.

Se eksemplet under for en meget forenklet modell av hvordan en transaksjon fungerer i blockchain:

 
Høres bra ut. Hva kan det brukes til?

Teknologien bak blockchain kan i prinsippet brukes til nærmest alle typer transaksjoner som inneholder verdier. For eksempel penger, tjenester eller varer. Det kan brukes til å betale regninger, skatt eller sende penger tvers over globen. Blockchain kan også potensielt hjelpe med å redusere svindel siden alle transaksjoner blir registrert og distribuert for alle å se. Men dette siste punktet legger selvfølgelig til grunn at alle benytter blockchain og alle er tilknyttet samme nettverk, og ikke minst at alle transaksjoner går gjennom blockchain!

Når kommer det til å ta av?

I teorien dersom blockchain blir et verktøy for allmennheten kan alle med tilgang til internett bruke det til å gjøre transaksjoner.

Rapport fra konsulentselskapet Aite estimerte at banker vil innen 2019 investere over 400 millioner dollar i teknologien. Flere banker har uttrykt sin misnøye med en ikke-regulert valuta, men vil likevel investere store summer i teknologien. Det er liten tvil om at de norske bankene også vil følge etter fortløpende.

Note: Undertegnede tar høyde for at dette er en forenklet beskrivelse av blockchain, og bør dermes ikke benyttes som eneste grunnlag til forståelse av blockchain.

Continue reading “Blockchain – forenklet”

Kunstig intelligens – åpenhet om fremgangen

Som tidligere student innen datateknikk og kunstig intelligens, og i tillegg genuint interessert, kjenner jeg til de enorme begrensningene kunstig intelligens har. All frykt om at kunstig intelligens plutselig skal bli selvbevisst er utenfor rekkevidde, hvertfall det neste tiåret. Den frykten som er nærmere realiteten er hvilke jobber kunstig intelligens kan delvis erstatte, men det er en annen diskusjon.

2016 markerer seg som et år der temaet åpenhet rundt forskning av kunstig intelligens virkelig har skutt fart.

  1. Etikk, forståelse samt konsekvenser til kunstig intelligens har vært hyppig diskutert i året som snart er forbi
  2. OpenAI og andre offentlige non-profit organisasjoner driver frem publisering av metoder og åpen kildekode

Elon Musk støttet nylig det åpne forskersamarbeidet OpenAI, som publiserer forskning innen kunstig intelligens. Apple publiserte i går sin første artikkel innen deres forskning av kunstig intelligens. At Apple, av alle, velger å publisere forskingen deres innen kunstig intelligens er en stor nyhet og trolig selskapets første forskningsartikkel som blir publisert.  Grunnen til at vi nå ser dette skiftet av åpenhet i stedet for lukkede grupper som arbeider med sin egen teknologi, er på grunn av at kunstig intelligens er et utrolig bredt felt, fremgang i arbeidet krever åpenhet i stedet for at “alle sitter og forsker på det samme i separate leirer”. Gjennom samarbeid har de store selskapene og instituttene nå skjønt at fremgangen vil mangedoble seg. Det lønner seg rett og slett å samarbeide.

Gjennom forskning innen et emne som skaper mye bekymring, kan selskap som OpenAI være en middel for å kjempe mot skadelig eller ondsinnet kunstig intelligens. Ved å dele kunnskap i stedet for å begrense er man trolig med på å både dempe bekymringene og dele viktige erfaringer.

Som et resultat deler også Google nå mye av deres forskning innen kunstig intelligens. Tidligere i år delte Google ut kildekoden til motoren bak deres neurale nettverk som blant annet står bak bildegjenkjenningsmotoren til Google Photos.

Å gi opp kontroll er essensen bak åpen kildekode. Hvis nok mennesker arbeider mot et felles mål, vil sluttresultatet triumfere alt som utarbeides i skjul. Men hvis kunstig intelligens til slutt blir så kapabel som mange lover, endres ligningen. Da er det viktig at felleskapet setter premissene for hva kunstig intelligens skal være kapabel til og hvilke rammer og domener de har anledning til å operere innenfor. Google, Elon Musk og nå Apple plasserer sin tro på fellesskapet. Men hvis de har rett, så vil kanskje ikke fellesskapet i fremtiden kun bestå av mennesker…

Det hardner til i kabel-TV bransjen

“– Det at en samarbeidspartner utvikler en konkurrerende distribusjonsplattform til vår, og dermed går i konkurranse med sin nærmeste samarbeidspartner – er jo ikke noe ålreit.” – forteller administrerende direktør i Get Gunnar Evensen til DN (link).
Nå skal man være forsiktig med å dra for mye ut av dette sitatet, men at en samarbeidspartner velger å satse på strømmetjenester og det omtales som “ikke noe ålreit” får varsellampene til å blinke kraftig hos meg. Get har jeg i lang tid ansett som en av de mer fremoverlente TV- og bredbåndsleverandørene i Norge, men det kan godt hende at fremtiden begynner å komme litt for fort inn i stua til Get.

Kabel-TV bransjens utfordring

Flere og flere kutter ut kabel-tv både innenlands og utenlands. Det er ingen ny trend, men som øker i omfang år for år. Folk ønsker tilgang på det de vil se, og luke ut det de ikke ønsker. Flest mulige kanaler til billigst pris tilhører fortiden. Dette vet kabel-TV selskapene, men ønsker naturligvis å kverne ut de lenge beskyttede inntektene de hadde på dette området så lenge som mulig.
untitled-2-002

Når flere og flere kutter ut TV pakken, hva gjenstår for distributørene? Det er lite fristende å kun bli en bredbåndsleverandør, for det er lite lukrativt i lengden med videre utbyggelse og alt vedlikehold. Det er tungt å gå fra å eie nærmest hele verdikjeden, til å bli redusert til én brikke i verdikjeden.

TV selskapenes fordel

NRK, TV2, Viasat og TVNorge/Discovery eier innholdet. De kan velge hvor som helst å distribuere innholdet sitt, om det er via kabel-TV, browser, app etc. Andelen TV tittere synker år for år (link), og det er nettopp det kabel-TV operatørene har solgt på i alle år: rekkevidde. Hva gjenstår når distributørene ikke oppnår den rekkevidden som er nødvendig for å sikre annonsekronene gjennom operatørene? Det er vel rundt 1 år siden TVNorge hadde en blackout hos Canal Digital, fordi de ikke var enige om prisen TVNorge skulle betale til Canal Digital for distribusjon. Om 5 år – hvor reellt er det at Canal Digital kan slå i bordet med samme tall og distribusjonsmakt? Neppe like hardt…
Sannheten er at verdien kabel-TV selskapene tilbyr til innholdsprodusentene utover infrastruktur og dermed rekkevidde er veldig liten. Og når rekkevidden blir mindre og mindre år for får, ja da snakker vi om et tidsspørsmål før eksempelvis TV2 kun velger å tilby tilgang til sitt innhold gjennom nett-TV og app. Canal Digital er redusert til kun en bredbåndsleverandør.

Gjenskape tapte inntekter for TV2

Hvis vi tar utgangspunkt i TV2 så har de helt klart godt det bra frem til kostnadskuttene som rammer de nå. Reklameinntektene, i tillegg til statsstøtten, har gitt TV2 økonomisk trygghet. Når de nå blir utfordet av internasjonale strømmeaktører ønsker de å bygge opp sin egen strømmetjeneste Sumo som den ledende tjenesten i Norge. Reklameinntektene antas å falle de neste årene, og lineær TV har nådd sitt potensial med tanke på reklameinntekter. Dersom TV2 ønsker å betale mindre til Canal Digital i fremtiden for distribusjon, er det nettopp fordi Canal Digital ikke kan tilby like god distribusjon som før og de kan dermed ikke bruke de samme tallene til annonsekjøperne –> Enter ny inntektskilde Sumo. Sumo har en minimum månedskostnad for forbrukerne på 129,- noe som med dagens produksjon trolig har en god margin siden TV2 har valgt minste motstands vei med å bare legge alt de sender på TV rett ut på Sumo (uten å klippe bort reklamen til og med). Dette vil jeg tro fungerer ganske godt i dag, men med stadig økende konkurranse i markedet og en målgruppe som krever kvalitetsinnhold vil det om få år ikke være nok med lineær TV innhold på nett. Med en abonnentsbase på over 240 000 (link) genererer dette enkelt regnet med ARPU på 1548,- (129,-pr måned) over 370 MNOK i året. Nå må vi regne med at langt nær alle betaler 129,- så hvis vi anslår en ARPU ligger nærmere 70,- havner vi likevel over 200 MNOK. Ikke verst for en strømmetjeneste som i stor grad baserer seg på lineær TVs innhold foruten Premier League. Klarer TV2 å vokse jevnt med et stadig økende innholdstilbud er det store sjanser for at Sumo vil være noe de fleste nordmann bruker som sin primære norske strømmetjeneste.

Men dør kabelselskapene da?

Det vil fremdeles være betydelige inntekter å hente for å være en infrastrukturleverandør i fremtiden også. Nye tjenester vil kreve økt behov for båndbredde som igjen gjør at forbrukerne kan være villige til å betale mer for tilgangen. Flere og flere internasjonale aktører bredder ut og satser på alarm- og sikkerhetssystemer. En naturlig tilleggstjeneste som følger med bredbåndet du allerede betaler for. Kanskje kabel-TV selskapene skal hive seg inn i innholdskrigen og skape eksklusivt innhold sammen med TV selskapene? Utvikling av always-on innhold uansett hvor du er, det vil si at selv om du er på et hotell i Stockholm så kan du fortsatt koble deg på Get boksen hjemme og se sist opptak. Slike tjenester vil brukerne sette pris på, og definitivt dempe frafallet av brukere. Men det vil ikke stoppe frafallet, og det er problemet for kabel-TV selskapene fremover….

reMarkable – fremtiden og samtidig ikke

Tidligere denne uken slapp endelig den norske startupen reMarkable nettopp reMarkable. En “revolusjonær” tablet som gjør det andre selskaper ikke har klart, nemlig å reprodusere følelsen av papir på en digital tablet, i følge selskapet selv. Med lav latency på 55ms (iPad Pro 49ms), og en skjerm som gjør at du kan bruke den tilnærmet hvor som helst er det et fristende alternativ til de som ønsker en digital notatbok. Mye av salgspitchen henvender seg også til de som ønsker ingen distraksjoner. Med en iPad er det lett å bli forstyrret med stadige notifikasjoner om alt mulig, samtidig som det alltid er fristende å tilfeldigvis sjekke Facebook i ny og ne. reMarkable støtter (såvidt jeg vet) kun skriveappen (og sikkert noen støtteapplikasjoner) slik at du fri til å gjøre nettopp det du skal, som er skrive og tegne og så gå videre med dagen din.

Integrasjoner, integrasjoner og integrasjoner

I bunn og grunn høres det forlokkende ut. Jeg har selv en iPad, men aldri anvendt den noe særlig til å skrive notater på. Det har aldri føltes naturlig. I min tid som student var det enten Macen som var notatboken, eller papirblokka. Jeg tror at dagens studenter i ennå større grad bruker laptopen som notatverktøy, nettopp fordi det gjør at alle notatene er umiddelbart tilgjengelige. Her kommer vi til et av utfordringene for reMarkable: Forestill deg at du har vært i et møte og notert ned på din tablet – og så setter deg ned på pulten for å kanskje skrive en større oppsummering eller kortfatte noe fra møtet i en mail. Da må du enten sette opp tableten ved siden av skjermen og skrive ned notatene på PCen på nytt, eller så må du maile notatene til deg og gjøre samme prosedyre. Det hele føles litt…2008? Du er likevel avhengig av å digitalt flytte notatene – fra reMarkable til PCen. Vi er ennå ikke der at all håndskrift kan konverteres rett inn i Word. Med en iPad Pro har du en penn, og stor nok flate til å både skrive på og samtidig bedre anledning til å konvertere notatene over til en epost eller videre arbeid. Det er her jeg tror retningen for tablets går – at de vil fortsette å spise seg inn på laptopene sitt territorium som har inntil videre vært ganske uforstyrret. Da ender vi opp med at tablets gjør mer enn hva de kan i dag, og vi får én (eller flere) grunner til å droppe laptopen. Nå skal det sies at det er ikke det reMarkable foreslår å løse – de har nærmest gått motsatt vei og lager en device for ett formål. Med ett formål må denne løse det godt, og da er reMarkable avhengig av å støtte en rekke integrasjoner som f.eks OneNote, Evernote, Notes etc. Ellers havner vi situasjonen beskrevet over og vi har ikke løst konverteringsproblemet.

Utfordringen med tablets er også ergonomien. Når du skriver på en notatblokk er det du skriver på i samme høyde som hånden din. Ofte når du skriver på en tablet ligger den litt høyere, nettopp fordi maskinvaren er av en viss høyde som gjør at det hele føles litt unaturlig. Jeg er litt skeptisk til at det å notere på en tablet ikke vil føles naturlig før tablets faktisk blir så smale at de knapt utgjør noen høydeforskjell mellom bordet og tableten.

Tøft marked

Samtidig som tabletmarkedet fortsetter å levere skuffende salgstall og er ned 12% fra i fjor (link), er det et tøft marked å være en ny spiller i. Jeg tror på ingen måter at tabletmarkedet kommer til å fortsette å falle, mye av grunnen til at markedet faller er at det er vesentlig lengre utskiftsningssykel – folk skifter ikke ut tableten hvert år som vi gjør med telefonen. Men kanskje reMarkable når ut til de som er lei av sin iPad og ønsker å prøve noe nytt i tablet runde nr 2?

Prisen til reMarkable blir spennende å følge. $379 som early bird er en helt reell pris folk er villig til å betale. Når early bird perioden er over og du må punge ut $719 (ca 6000,-) begynner vi å snakke om en betydelig mindre målgruppepopulasjon. Gledelig er det at i løpet av 48 timer hadde de solgt over 1000 stk på forhåndsbestilling (link). Definitivt har reMarkable truffet en nerve som gjør at det er mange der ute som ønsker å teste et slikt produkt.

2017 blir spennende

Akkurat nå sitter jeg med en følelse at reMarkable kommer til å selge helt passe når det lanseres sommeren 2017. Det er et nisjeprodukt, og vil finne sin tilhengerbase av brukere som ønsker få distraksjoner og gjør det produktet lover at det skal gjøre og gjør det bra. Dessverre tror jeg at konkurransen i markedet er så tøft, at de produktene som kun gjør én ting aldri vil nå ut til massene fordi folk ikke ønsker 4 devicer til hvert formål. Da er fort en iPad som nesten er like bra å skrive på, og som gjør alt det andre i tillegg bedre. Når reMarkable blir enda tynnere og reduserer prisen betraktelig, da blir mer spennende å følge salgstallene.

Til tross for det, utrolig kult at de velger å lansere en ny tablet i 2016 og ønsker de lykke til med salget!