En reise inn i RPA – språket som “lager” roboter

Robotic Process Automation

eller RPA om du vil. På norsk fritt oversatt blir det robotisk prosessautomatisering. Det skal ikke mange PR rådgiverne til før man skjønner at dette er et språk eller uttrykk som lett lar seg kommersialisere om dets fantastiske muligheter. Men la oss først forklare hva RPA er.

RPA er et høynivå programmeringsspråk med et intuitivt grensesnitt som gjør at nærmest ikke-teknisk personell, dog med prosessforståelse, kan automatisere oppgaver. RPA kan gjennom “bots” tilby å håndtere lokale, frekvente, og repetitive oppgaver med presisjon ved å gjenskape menneskelig interaksjon av oppgavene. Ved konsistente oppgaver kan RPA tilby et automatisert lag som enkelt knytter ulike applikasjoner sammen. Dette gjør at feilraten blir lav og kun er knyttet til hvor komplekst prosessflyten eller feilhåndteringen til “boten” er satt opp. Med andre ord, det er personen bak som setter opp RPA boten som blir feilkilden, som det ellers ofte er i andre automatisering eller utviklingsaktiviteter.

Automatisering og muligheter

Bank of England  advarerte i fjor at opp mot 80 millioner arbeidsplasser i USA og 15 millioner i UK er i fare for å gå tapt for automatisering. Her er det stor debatt som pågår i samfunnet, og det mange både håper og ønsker er at disse arbeidsplassene ikke går tapt, men heller benyttes til å utføre andre arbeidsoppgaver som ikke lett lar seg automatisere. Men hvordan kan RPA automatisere oppgaver? La oss se på mulighetene RPA tilbyr:

  1. Emulere menneskelig utførelse av repetitive prosesser ved bruk av eksisterende applikasjoner.
    • Husker du AppleScript eller Automater i OS X? Ikke langt unna. RPA gjenskaper menneskelig atferd ved å nærmest “kopiere” tastetrykk og prosessutførelse.
  2. En virtuell arbeidsstokk som håndteres av “prosessteam”.
    • Utfører oppgaver som gjerne omtales som hjernedøde, repetitive og som har høy risiko for feil. Disse oppgavene håndteres av et prosessteam gjennom flytdiagrammer som gir oversikt over hele prosessen og aktivitetene.
  3. Utfører oppgaver på tvers av applikasjoner og systemer.
    • På lik måte som et vanlig menneske kan RPA programmeres til å håndtere oppgaver på tvers av applikasjoner, og endre data og generere rapporter o.l.

Ved hjelp av disse overordnede mulighetene kan RPA automatisere eksempelvis:

  • Data punching – kopiere data fra ett system til et annet
  • Regelbasert beslutningstaking – så lenge beslutninger kan følge et regelsett og disse kan dokumenteres kan RPA utføre operasjoner basert på data eller kriterier
  • Automatisere rapporter og presentasjoner – basert på tilgjengelig data og maler
  • Datavalidering
  • Dataoverførsel – i stedet for at man lager dyre implementasjoner eller APIer mellom legacy og nye systemer, kan man automatisere oppgavene som ellers ville ha krevd menneskelig konvertering i en overgangsfase.
Oppsummering

I slike sammenhenger er det klart at RPA tilbyr gode muligheter for å oppnå kostnadsbesparelser ved bruk av færre menneskelige ressurser til utvalgte oppgaver, mindre feil og oppnå raskere behandlingstider. Så gjenstår det for de som vurderer RPA om implementeringen tilbyr økt kompleksitet gjennom bruk av tredjeparter for implementering av RPA (konsulentkostnader), ikke mulighet til å endre eller justere prosessen uten ekstern bistand i etterkant og om RPA er rett valg for bedriften gitt tidsplanen for en slik implementering. Skal dette være en fremtidig, permanent løsning eller er det noe man like så godt kan utføre ved bruk av ekstra personell i mellomfase?

Uavhengig av behovet ute i bedriftene, er det klart at konsulentselskapene hiver seg over RPA i form av nye muligheter for oppdrag og meget positive business caser ved bruk av automatisering. Her er det viktig for potensielle innkjøpere av automatisering å gjøre en grundig prosess til både hvilke signaler man sender internt, sammen med hvordan man ser for seg bruk av automatisering på kort og lang sikt.

Æ – det enkle er ikke lenger godt nok

Rema måtte følge etter konkurrentene med innhenting av kundedata før eller siden. De lanserte i dag noe de lenge mente ikke var nødvendig, fordi det enkle er ofte det beste.

NorgesGruppen med Trump og Coop med sitt medlemsprogram har lenge høstet enorme mengder data med brukerdata om kjøpsatferd og demografi. Man kan stille spørsmålet om hvor flinke de har vært til å benytte seg av dataen til å øke innovasjonen og personaliserte løsninger. Noe sier meg at de lenge har kikket lenge på all datamengden og hverken hatt kompetansen til å lage avanserte prediksjonsmodeller ei heller datastrukturen til dette. Men, det er ikke prediksjonsmodell eller datastruktur som er det største hinderet i brukerdatamodeller, det er brukere. Og aktive brukere har både NorgesGruppen og Coop drøssevis av. Med henholdsvis 2 millioner Trumf og 1,5 millioner medlemmer hos Coop har begge et fantastisk utgangspunkt.

Rema måtte følge etter

En dagligvarebutikk som kun innhenter generell, anonymisert kundedata i 2017 vil slite enormt med å bygge kundelojalitet og holde samme innovasjonstakt enn konkurrentene. Du er nødt til å nå ut til kundene direkte via mobilen fremover, å bygge dekning gjennom DM innlegg i avisene og TVer forbi. Digital dekning gjennom Facebook og nettavisene vil også by på utfordringer i dekning og lojalitet. Rema lager nå sin private markedskanale til deg. Hvem taper? De som tidligere har gjort denne jobben for Rema.

Remas posisjonering

Remas eierandel i Kolonial.no sikrer at de følger nøye med fra innsiden på utviklingen av mathandel på nett. I personvernvilkårene til Kolonial.no står dette “I noen tilfeller videreformidler vi personopplysninger til tredjepart for å kunne gi deg personlig tilpasset og relevant innhold på andre nettsteder.”. Det er ikke definert hvem disse tredjepartene er, slik at det ikke er urimelig å tro at Rema får kikke i disse dataene, om enn på et overordnet nivå. Den dagen Rema har betydelig fått opp andelen brukere i Æ, så vil jeg tro at det vil ikke gå lang tid før Kolonial plutselig endrer navn til noe mer familiært ala Rema. Rema har med sin eierandel i Kolonial utført et meget smart strategisk trekk. De kan sitte på innsiden av den største nettvarehandelen for mat, uten risiko for et stort, internt kostnadsprosjekt dersom de skulle gjort det selv og merkevaren Rema berøres ikke dersom Kolonial skulle floppe (de er jo ennå ikke lønnsomme per 04.01.17). Rema har sikret seg alle fordeler, og kan sannsynligvis overta majoriteten av Kolonial når de selv ser på det som lønnsomt (dog til en vesentlig høyere pris enn om de skulle gjort det fra starten av).

Dette kommer til å funke, men det tok for lang tid

Rema har utrolig mange lojale kunder. De blir ennå mer lojale nå. Nå må de ut og hente tilbake de kundene de har mistet.

Enkle virkemidler som kuponger, rabatt på favorittproduktene og spesialtilbud kun til deg funker, og dette vet Rema. Det tok de bare 10 år å innse det.