Lean startup metodikk – ikke en kur for alle prosjekter

Lean startup metodikken er godt kjent for sin build-measure-learn fremgangsmåte. En metodikk som fungerer meget godt dersom den benyttes korrekt og både utvikling/produktteamet og interessentene er godt kjent med prosessen og dets utfordringer og fordeler. Kort oppsummert er lean startup et utmerket rammeverk for å bygge en lønnsom bedrift billig og raskt.

Konseptet til lean startup

Lean startup fokuserer på at du skal validere din hypotese, eller idé om du vil, og starte helst med den mest risikofylte antagelsen som underbygger hypotesen også kalt RAT (riskiest assumption test). Etter at du har validert din hypotese(r) er målet å bygge en lønnsom bedrift billig og raskt ut fra videre hypotesetesting og produktutvikling. Seinfeld med Kramer viser et enkelt, men godt eksempel på hvordan du kan teste om din idé fungerer i live uten å investere mye i produktutvikling.

Lean startup metodikken har gått sin seiersgang over hele verden, og mange etablerte bedrifter har også begynt å benytte seg av metodikken i prosjekt- og produktutvikling.

Når og når ikke

Lean startup er skreddersydd for å utvikle ideer fra konsept til produkt under forhold hvor det er mye usikkerhet på kort tid. Men metodikken er mindre effektiv under forhold der rådende betingelser er godt forstått – altså at situasjonen er kjent og rammene er kontrollerbar.

Lean startup bør ikke brukes som utviklingsmetodikk i for eksempel:

1.Legacy prosjekter

▬ Prosjekter som allerede er igangsatt – der det ikke er mulighet til å påvirke utgangspunktet. Hvilke hypoteser er som bør testes her? Produktet er allerede i markedet og eventuelt bør ny funksjonalitet som skal utvikles hypotetestes, men lean startup kan fort bli overkill for slike prosjekter og interessentene.

2.Produkter som har nådd markedet

▬ Eksperimentering har allerede forekommet, og man bør benytte allerede eksisterende kundekanaler for informasjonskilder. Samme som punktet over, man har begrenset med eksperimentering til rådighet og bør fokusere på måling og videreutvikle derfra.

3.Produkter som må matche eksisterende spesifikasjoner

-Spesifikasjonene for produktet er kjent, slik at det er begrensede muligheter for eksperimentering.

4.Produkter for regulerte industrier

▬ Medisin- og finansbransjen har mange rammer/standarder som kan kvele innovasjonstakten

Sluttresultatet er kjent

I punkt 3 over skriver jeg at det ikke er gunstig å anvende lean startup metodikken i prosjekter der produktutviklingen allerede styres mot et kjent sett av spesifikasjoner – det vil si at interessentene allerede har et klart (eller delvis klart) bilde av hva som skal utvikles. Interessentene eller prosjekteierne har et produkt de ønsker lansert, men det er ikke utarbeidet en kravspesifikasjon av hva produktet skal inneholde på grunn av ulike årsaker. Men det kan allerede være kjent at produktet skal inneholde enkelte egenskaper, uavhengig av om de er testet eller validert tidligere. Et slikt utviklingsløp er ofte anvendt der man ønsker å bringe et nytt produkt til markedet, men som også gjerne kan være et 2.0 produkt av hva som allerede eksisterer i markedet i dag. Eller det kan være at noen har en idé om et nytt produkt som det er bred enighet om at man bør utvikle, men alle betingelsene eller spesifikasjonene er ikke kjent. Slike prosjekter bør etter min mening ikke benytte seg av lean startup metodikken av følgende grunner:

  1. Lean startup krever at man bør teste alle hypoteser, og siden et slikt produktutviklingsløp som nr 3 baserer seg på at hypotesen allerede er sann eller er kjent vil man gå videre så fort som mulig i selve utviklingen av produktet. Å validere hypotesen ennå en gang vil forsinke utviklingen av produktet, og interessentene vil bli utålmodige. Dette forutsetter da (helst) at hypotesen man utvikler produktet etter er validert i tidligere løp eller i lignende produkter.
  2. En delvis kravspesifikasjon bryter også med lean startup metodikken ved at det allerede er bestemt ulike produktegenskaper produktet skal ha, uten at dette er testet eller validert ut fra brukernes behov eller atferdsmønster. Slike tester tar gjerne tid og man risikerer igjen å forsinke utviklingsprosessen ved å bruke tid på å teste egenskaper som etter interessentenes syn er “bare er å implementere”. 
  3. Produktlanseringer som benytter lean startup bør gjerne utføres ved at man lanserer produktet i små testgrupper eller fases inn i markedet uten særlig markedsføring. Dette for å teste og validere produktet: Fungerer det tilfredsstillende? Kommer brukerne tilbake? Genererer de verdi etc? En slik strategi er ikke alltid forenlig dersom man vil fortest ut i markedet ved en first mover advantage for eksempel.

Som vi ser er det mange grunner til å revurdere lean startup metodikken ved ulike prosjekter- det er ikke en metodikk som passer for alle prosjekter. Punktene over kan gi deg en pekepinn på om lean startup er en god idè eller ikke. Glem ikke å vurdere bedriftens modenhet og akseptanse av eksperimentielle produktutviklingsmetodikker heller.

 

 

Please follow and like us:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *