Rema og Æ – det gikk ikke helt som forventet

For én gangs skyld klarer jeg å skrive et innlegg som er samme dagen som nyheten! Denne gangen er det at innkjøpsdirektøren i Rema går av etter all turbulensen til Remas bestevenn-strategi og appen Æ. I mediene blir de omtalt som fiaskoer, noe jeg er uenig i.

Håndtér kundene dine
Æ hadde et veldig godt utgangspunkt med lanseringen av sin app. Det omtalte jeg også tidligere i år ved denne posten. I etterkant gikk ikke alt helt på skinner for Rema. Hvorfor ikke? I min raske analyse bunner det ned til én ting: PR.
  • Ikke fortell kundene dine at det nærmest kommer en verdensnyhet som kommer til å endre alt når det er snakk om et medlemsprogram som gir 10% på de 10 mest kjøpte varene. Æ hadde vel en av de største markedsføringskampanjene i 2017 og forventningene var store. Det endte med en stor lansering og et litt skuffende produkt, totalt sett. En god nyhet, definitivt, men kunne dessverre for Remas del ikke levere til forventningene som markedsføringskampanjen la til rette for
  • Bestevenn-strategien begynte gjennom feil kanal. Mediene var raskt ute med nyheten om at nå kan du snart ikke kjøpe Coca-Cola på Rema lenger. Rema virket overraskende til den dårlige mottakelsen og i stedet for å drive positiv markedsføring måtte gjøre damage-control. Befolkningen reagerte veldig negativt, og Rema gjorde en dårlig jobb med å kommunisere hva de faktisk forsøkte å oppnå; lavere priser på de varene kundene kjøper mest. I stedet fikk vi en situasjon som ligner på Hval sjokoladefabrikks i 2015 etter Brennpunkt dokumentaren, der Hval sjokolade fikk enorm støtte i befolkningen etter at de ikke fikk innpass i NorgesGruppens butikker. Kanskje Rema burde ha studert dette caset nærmere til hvordan befolkningen ville reagere på at folkekjære merkevarer ikke ville finnes i butikkene deres lenger?
Æ var uunngåelig

Appen Æ og medlemsprogrammet er ikke en feilslått strategi. Grunnen til det er den samme som i min forrige post . Rema trenger kundedata for å vite mer om kundene sine, analyse handlemønstre for å spisse sortiment, og drive kostnadseffektiv, direkte markedsføring gjennom sine egne kanaler. De kunne ikke sitte på sidelinjen lenger å la konkurrentene sine innhente denne informasjonen gratis. Problemet til Rema var bestevenn-bråket spolerte for veksten Æ kunne lagt til rette for. I den måte fikk Æ en verst mulig start, der de som allerede er lojale Rema kunder i dag lastet ned Æ, hvorav de som var på gjerdet neppe ble Æ-brukere på grunn av dårlig PR etter bestevennstrategien.

Nå snur Rema og skal bli “folkelige” igjen. Læringen til Rema i denne saken er at PR-rådgiverne må være mer integrert i alle verdistrømmene for å kunne håndtere hvordan innkjøp- og distribusjonsstrategien faktisk slår ut i sortimentet til forbrukerne finner i butikken. Dette er sårbart for folk flest, uavhengig om de aller fleste ser på pris og egentlig ikke kjøper de dyre merkevarene….

5 strategiske grep for telekom

Telekombransjen leverer tjenester vi alle er avhengige av hver dag. Med økt databruk hvert år (mer enn dobles for hvert år) betyr det at teleaktørene må i økt hastighet utvide kapasiteten i nettverket. Men betyr de økte investeringene til Telenor og Telia at inntektene også øker proposjonalt?

De internasjonale gigantene er avhengige av økt infrastruktur

Netflix, HBO, Apple, Google, YouTube – alle er avhengige av båndbredde for at konsumentene skal nytte av tjenestene de leverer. Ny teknologi gjør rom for bedre tjenester i form av kvalitet og andre egenskaper som igjen skaper et behov for økt båndbredde. Alle tjenestene skaper enorme inntektsstrømmer som Telenor og Telia på mange måter ikke ser noe til. Hva kan de gjøre? Øke prisene eller andre endringer i abonnement som gjør at de kan øke fortjenestene marginalt. Men på grunn av så sterk priskonkurranse er konsumentene illojale og veldig prissensitive.

5 strategiske grep for telekombransjen

er å bygge tjeneste- og produktlag over infrastrukturen for en direkte inntektsstrøm fra kundene utover ordinære abonnement. Både gjennom intern vekst, men også ved hjelp av eksterne partnere.

  1. Utnytt IoT
    • Tilby produkter som benytter infrastrukturen som gjør det enkelt for brukeren å se nytteverdien å legge til små tilleggsprodukter som gjør at ARPU øker. Sikkerhet som smart låser og kameraer, smart homes, Apple Watch (LTE versjonen kom nettopp!)
  2. Gå til angrep på bredbåndsselskapene
    • Kabelselskapene blør kunder, men tviholder på de i form av bredbåndstilknytning. Når 5G kommer er båndbredden så høy at det vil være tilstrekkelig for mange og de kan kutte ut bredbåndet fra eksempelvis Get og heller inkludere bredbåndet hjemme til telefonregningen. For mange leverer også 4G mer enn nok hastighet
  3. Inkluder innholdstjenester
    • Inkluder Netflix, TV2 Sumo og det forbrukerne ønsker seg, og gjør det enkelt. Tilby eksempelvis 2/4/8 timer hver dag i form av ulike pakker forbrukerne abonnerer på. Det gjør det lett for forbrukerne å forholde seg til, og man unngår å fortelle forbrukerne hva en 200 GB datapakke i måneden gir i antall timer med Netflix. Ingen orker å regne seg frem hva 200 GB faktisk utgjør i antall episoder av Game of Thrones.
  4. Mobilitet
    • Ditt innhold, hvor du vil når du vil. Bygg videre på trådløse modem for hytte og utland.
  5. Invester i start-ups
    • Det vageste punktet på denne listen, men bankene oppretter venture cap fond for dette, det bør telekom også. Mange start-ups vil være på jakt på å utnytte kapasiteten og alle lagene telekom-aktørene tilbyr. Finn selskapene og invester i de. Da tilbyr bransjen en plattform som er agnostisk og kan skalere vekst for flere, ikke kun deres egne produkter. På sikt vil det lønne seg, gitt at man også investerer i selskapene som benytter seg av plattformen og infrastrukturen deres.