Lean Enterprise – hvordan store selskaper kan utvikle lønnsomme vekstselskaper

(Hold deg fast, dette innlegget er langt!)

Slik kan neste utfordrer til ditt selskap se ut:

Poenget her er ikke at dersom du ikke er i restaurantbransjen så har du lite å frykte, men ta en ekstra titt på CEOen for selskapet. Knapt i tenårene og allerede utfordrer de eksisterende pizzarestaurantene ved å være førsteleddet mot kundene. Hvordan skal norske selskaper forholde seg til mer stadig mer aggressive startups som finner nye forretningsmodeller og som bryter ned verdikjeden til norske og internasjonale selskaper? Svaret kan være lean enterprise.

En typisk, stor bedrift lider ofte av motstridende mål og prioriteringer

Lean enterprise er ikke en forlengelse av lean startup, men en organisasjonsmodell som benytter lean startup-metodikken for produkt- og tjenesteutvikling. Jeg beskrev lean startup, med fordeler og ulemper, i et tidligere innlegg her.

Lean startup kan by på mange organisatoriske og kulturelle utfordringer, og det er ikke én definitiv løsning for all fremtidig produktutvikling i en større bedrift, gitt mange ulike scenarioer.

Going agile – Copyright Jez Humble

Felles for større bedrifter slik som bildet over beskriver er at de gjerne lider av én eller flere av disse symptomene:

►Treg beslutningsprosess

►Motstridende mål og prioriteringer per avdeling

►Risikoavers kultur

►Silobasert informasjonsdeling

Hvordan kan vi løse trege beslutningsprosesser ved produktutvikling, og hva har dette med kolonitiden å gjøre?

Hvis vi ser tilbake på kolonitiden (og merk at dette er et høyst glorifisert eksempel): Under den europeiske kolonitiden, fra 1500 til 1900-tallet, var etablerte land i søken etter ny økonomisk vekst og grunnla kolonier i nye verdenskanter. Disse koloniene var del av moderlandet, men likevel ikke bundet til moderlandets lover og skikker (i utstrakt form vel å merke). De som reiste for å kolonisere nye områder aksepterte risikoen at de forlot det trygge og etablerte samfunnet hjemme. Mange døde eller returnerte i nød, men de som ble fikk muligheten til å grunnlegge nye nasjoner eller opplevde stor økonomisk vekst. Hvilke paralleller kan vi dra ut fra dette?

Tre organisasjonsalternativer til innovasjon som er mest brukt av selskaper i dag
Organisasjonsalternativer til innovasjon

Innovasjonslaber, intrapernørprogram og en egen, separert R&D-avdeling er alle bra tiltak for selskaper som ønsker å organisere seg for innovasjon. Men hvordan sikrer en innovasjonslab at produktet eller tjenesten de utvikler ikke kun er en inkrementell innovasjon, treffer rett marked, er skalerbart og ikke minst er rigget for lønnsomhet? Det finnes mange eksempler der innovasjonslaber, eller skunkworks har lyktes; Apple Macintosh er et slikt produkt som kom ut fra en egen separat innovasjonsavdeling -adskilt fra resten av selskapet. Men i de fleste tilfellene av disse “labene” oppfyller produktutviklingen ofte ikke kriteriene som nevnt over, og innovasjonen blir dermed ofte kun inkrementell. Det er nødvendigvis ikke ulempe i seg selv, men de er vanskeligere å skape nye, store inntektsstrømmer av og samtidig bygge nye merkevarer eller selskaper rundt. Hvorfor klarer ikke innovasjonslaber dette? Jo, fordi de sjelden går gjennom “trough of sorrow”.

The Startup Curve

Illustrasjonen over er på mange måter selvforklarende, og det viktigste er hva som skjer i trough of sorrow: realitetene setter inn, undersøkelsene teamet ditt gjør ender med at dere ikke får svarene dere ønsker, deres viktigste USP har en konkurrent nettopp lansert i markedet og halve teamet har sluttet. Ved å nesten avslutte hele prosjektet, begynner teamet delvis på nytt med å redefinere ideen, deler av teamet er byttet ut med en ny visjon og relevant ekspertise. Slike erfaringer er utrolig vanskelig å “emulere” innad i en innovasjonslab, som opererer innenfor trygge rammer og har lavere krav til lønnsomhet. Overordnet er utfordringene med innovasjonslab blant annet:

  • De jobber gjerne med prosjekter diktert av toppledelsen – ikke utstyrt for å agere raskt i uventede markedsendringer
  • Ikke små, agile team
  • Styrt av et budsjett og må forsvare ethvert nytt tiltak/prosjekt
  • Rettet mot å opprettholde innovasjon, som igjen leder til inkrementell innovasjon
Tre strategier for en koloni
  1. Forbered, ikke planlegg
  2. Finansier små team
  3. Finansier små prosjekter

Alle disse tre strategiene kan fungere sammen, eller hver for seg. Forbered for innovasjon og legg til rette for å agere på endringer i markedet. Finansier små team som kan utvikle nye produkter og tjenester, eller tilsvarende små prosjekter. Hvert team eller prosjekt får et gitt sett med midler, og må hente mer penger gjennom å vise til resultater eller levedyktighet i konseptet de utvikler.

En innovasjonskoloni er selve fundamentet i en lean enterprise, og ble først beskrevet av Trevor Owens og Obie Fernandez. Konseptet bygger en bro mellom entreprenører og etablerte selskap. En innovasjonskoloni er et utspring fra selskapet der “entreprenørene” i selskapet samles for å bygge nye produkter og tjenester, lansere de og høste oppsiden av en eventuell suksess. Som en ordinær koloni, mottar kolonien ressurser fra morselskapet i bytte for økonomisk utbytte. I motsetning til oldtidens kolonier tilbyr innovasjonskolonien tilbyr sikkerhet gjennom at man har mulighet til å returnere til sin opprinnelige stilling eller tilsvarende. Sluttresultatet for en innovasjonskolonien er en fremtidig bedrift som vil vokse og bli uavhengig, men som gir solid avkastning tilbake til morselskapet.

Innovasjonskoloni

Innovasjonskolonien er en separat juridisk enhet der ansatte selv blir deleiere.

►Mål: Teste et høyt antall ideer for levedyktighet raskt og billig, slik at kolonien kan være først i markedet med ideer som demonstrerer et vekstpotensial

►Innovasjonsteamene blir sin egen juridiske enhet og adskilt fra morselskapet

►Gir ansatte muligheten til å bli entreprenører til fordel for morselskapet

►Morselskapet mister ikke kapable, ambisiøse ansatte, men potensiellt øker inntjening ved å beholde de

►Eierskap og uavhengighet – minimaliserer risiko for selskapet. Morselskapet kan eie opptil 49% per prosjekt

►Selvstyrerett til å navigere usikkerhet

Mulighet til å allokere ressurser, endre retning (pivotere), og hente kapital fra eksterne investorer.

Konseptet minner veldig om Skunkworks – men:

►uten konkret retning fra ledelsen

►Oppdager og utvikler muligheter fritt

►Ikke nødvendigvis rekruttering av kun de smarteste ansatte i selskapet

►Ikke hemmelig

Resultatet er at innovasjonskolonien leverer markedstestede bedrifter, hvor hver bedrift har en validert prototype og forretningsmodell. Disse bedriftene kan spinne ut som uavhengige selskaper, selges til moderselskapet som nye forretningsenheter eller selges til andre selskaper.

Keep funding or die

I motsetningen til mange bedrifters budsjettprosesser og bruk av business case for fremtidige investeringer, må kolonien generere høy ROI som igjen krever kapital. Denne kapitalen er begrenset i størrelse og tid, og etter tidsbegrensningen bør kapitalen være brukt opp og kolonien vil gå mot slutten av sitt livsløp. Predefinert kapital vil gi en koloni det samme livsløpet som en startup: det haster, og det er lev eller dø.

Hvorfor koloni – og ikke internt i bedriften?

►Store selskaper er rettet mot utførelse – og det er de gode på!

►Få bedrifter, hvis noen, klarer å disruptere sin egen bedrift innenifra

►Selvstyre

►Ansatte trenger å tenke innovasjon hele tiden – ikke under det ukentlige idémøtet!

►Bedriftens kultur er å minimalisere risiko – hvordan endre den?

Selskaper som søker etter mer enn inkrementell innovasjon raskt og billig bør fremover se mot slike løsninger. Likevel så er flertallet av beslutningstakere, eller styremedlemmene om du vil, i innovasjonskolonien fra morselskapet, hvilket betyr at dette kan hemme innovasjonen dersom de anser koloniens prosjekter for stor risiko til selskapets eksisterende portefølje. Alt i alt bør selskaper som ønsker å innovere i større grad, se på alternativer enn innovasjonslaber avhengig av hvilken grad de ønsker å innovere og drive vekst. Kanskje passer ikke innovasjonskoloni for selskapets strategi fremover, eller selskapets kultur kan være ødeleggende for slike initativ. Det positive er at jo fler alternativer bedrifter har for å drive innovasjon, betyr det at de har større sjanse for å lykkes og at det ikke finnes én kur som passer for alle.

 

Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen – og problemet med betaling

Nyheten om at Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen kom idag, og en positiv sådan.

Gjennom å slå sammen Vipps, BankAxept og BankID Norge er målet å skape enda bedre kundeopplevelser og stå sterkere i konkurransen mot de globale teknologigigantene

skriver bankene. Hvordan hjelper dette Vipps i konkurransen mot Facebook og Apple?

Problemet med betaling

Som jeg beskrev i et av mine tidligere innlegg handler mobilbetaling ikke kun om å endre betalingsmåte, men om å skape en relevant kontekst og brukervennlighet. Vipps har nå sammen med BankID og BankAxept mulighet til å skape en unik plattform, som flytter grensene for betalingsmåte. Som Ben Thompson beskriver må en ny betalingsmåte være betydelig enklere og tilby flere fordeler enn ulempen det er å bytte fra én betalingsmåte til en annen. Dersom skillet mellom det nye og gamle metoden er kun inkrementiell, vil forbrukerne ikke ta seg bryet til å bytte til den “bedre” betalingsmåten.

Benefit > pain. Copyright: Ben Thompson

Hvordan skal Vipps tilby en bedre betalingsmåte enn både kredittkort, men også Apple Pay? Ved for eksempel å tilby en bedre integrasjon med bankkontoen din.

Lag av betalingsmåter

I dag har vi alle midlene våre på en bankkonto. Bankkortene (og kredittkortene gjennom fakturaer) trekkes fra bankkortet, som da altså ligger i et nivå over bankkontoen. Vipps, og Apple Pay, krever at du legger inn bankkortet ditt, slik at Vipps kan gjennom bankkortet trekke penger fra bankkontoen din. Snart kommer straksbetalinger, som betyr at man kan betale til venner eller i butikker helt uten å involvere kortselskapene og dermed kan Vipps kutte avgiftene til disse selskapene. Bankaxept muliggjør raske transaksjoner fra konto til konto på tvers av bankene, en klar fordel i det norske markedet.

BankID er en godkjent, sikker (nok) måte å identifisere seg på digitalt. Facebook og Google tilbyr også påloggingsløsninger til tredjeparter, men har ikke samme anledning til å garantere brukerens identitet på samme måte som BankID. Ved inkludering av BankID kan man se for seg at Vipps også kan integreres mot bankkontoen din i hvilken som helst bank (de aller fleste store norske bankene har signert samarbeidsavtaler med Vipps). Slik kan brukerne enkelt logge inn, velge bankkonto det skal trekkes fra og betale. Dette nivået har ikke Apple anledning til å fjerne, som kan gi Vipps en bedre margin på mobilbetaling samtidig som det gir brukerne en potensielt bedre og enklere måte å integrere sin prefererte betalingsmåte.

EU-direktivtet PSD2 trer i kraft neste år

Neste år trer EU-direktivet PSD2 i kraft. Det legger til rette for økt konkurranse innen bank-og finanssektoren og gjør at andre aktører kan tilby betalingsløsninger.  Silicon Valley-aktørene er klare, og det samme er Alipay, Paypal og Wechat, og helt sikkert flere mindre, lokale aktører.

Det er liten tvil om at kampen mot de store aktørene blir tøff, og da gjelder det å være godt rustet til å tilby tjenestene i rett kontekst, den beste brukervennligheten, lave eller ingen transaksjonspriser og høy tillit. Det sistnevnte må definitivt Vipps jobbe med. Vipps har hatt et upålitelig år med mye nedetid.

Nå gjelder det bare å satse videre for Vipps i å bredde ut betalingsplattformen i B2C-markedet, det haster ikke mindre selv om flere tekniske løsninger i bakkant ramler på plass. Kanskje Rema også burde bytte ut MobilePay-løsningen i Æ-appen til Vipps?

Vipps ID

Samtidig som Vipps lanserte et større norsk samarbeid, lanserer de også planene om å tilby én felles kundelogin. En felles plattform for alle brukere for å kunne logge inn på Schibsted, Amedia og andre norske (og helt sikkert) internasjonale tjenester på sikt. Satsingen er interessant, for det er neppe en hemmelighet at mediebransjen har sitt å stri med når det kommer til innloggingstjenester. For at et slikt samarbeid skal kunne i det hele tatt være realistisk for eksempelvis Schibsted må DNB tilby:

  • Et fulldokumentert og fleksibelt API
  • Dataeierskap til sine kunder, og kunne hente ut tilsvarende data slik som i dag
  • Innsyn og påvirkningskraft i utviklingsprosessen videre
  • Et mye, mye mer driftssikkert system enn hva dagens Vipps leverer
  • En klar forretningsmessig fordel av å skifte ut dagens innloggingssystem mot Vipps. Hvordan skal Vipps sannsynliggjøre at det er bedre for Schibsted å bytte til Vipps ID enn å videreutvikle sitt eget system?

10 år frem i tid er det ikke like mange påloggingsssystemer slik som det er i dag. Et for hvert mediehus, et for hver tjeneste og ingen av systemene snakker sammen. At Vipps øyner sjansen for å skape en felles norsk (nordisk) påloggingssystem ser jeg som utelukkende positivt, og vil trolig på sikt gagne samarbeidspartnere. Men jeg tror det sitter langt inne å bytte ut sine eksisterende systemer, men her er det forbrukerne som bestemmer. Klarer man ikke å tilby gode systemer for brukeren, mister man de og misnøyen vokser. Man vil få færre og færre sjanser til dette i fremtiden, og kostnaden ved å utvikle gode påloggingssystemer vil vokse eksponensielt. Samarbeid vil til slutt tvinge seg frem, og de som har utviklet løsninger for felles samarbeid vil komme seirende ut i kampen mot Silicon Valley.

 

Mine tanker etter WebSummit

Kort oppsummert: utviklingen går fort (men også tregt)

Etter å ha tilbrakt 3 dager på vel noe som er en av verdens største techkonferanser i Lisboa, og forsøkt å suge til meg så mye jeg kan om selskaper, strategi og trender fremover, er det et par ting som stikker seg ut. Men oppsummert kan jeg vel si én ting: det går fort. Fryktelig fort.

Aldri vært større fokus på kollektiv utvikling

Mitt inntrykk er at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere. Det er nok for mange ingen nyhet, men når man møter hundrevis av startups og det generelle kunnskapsnivået om alle bransjer og hvor teknologien er på vei, blir man sittende igjen med at all teknologiutvikling er mer samtstemt nå – og samtidig ute etter å utkonkurrere hverandre.

AI, AR og VR

Ved spørsmål om hvor Jim Breyer, CEO av Breyer Capital, putter pengene sine fremover var svaret klart: AI, AI og AI. Kanskje ikke overraskende, men jeg tror at mange har misforstått hva AI er og hvor kort vi har kommet. Se min tidligere post her for en introduksjon til AI.

AR, eller augemented reality, fikk mye oppmerksomhet. Spesielt med Apples ARKit, og Android ARCore, er AR på vei til de fleste mobile enheter fremover. Ny teknologi muliggjør bedre visualiseringer, hjelpemidler og eksperimentering. Innen 10 år vil vi bruke helt andre enheter til å oppdater oss og kommunisere med andre enn dagens mobiltelefon, fortalte én av foredragsholderen. Det sier noe om utviklingen, når vi i over 20 (30?) år har benyttet oss av mobiltelefonen til å gjøre det meste av kommunikasjonen på farten. Kanskje ikke overraskende at samtidig som dette ble presentert kom nyheten (eller ryktet) om at Apple utvikler briller som skal flytte iPhone skjermen til rett foran øynene våre.
VR fikk vesentlig mindre oppmerksomhet i år enn tidligere år. Mye av det er på grunn av tilgangen til APIer og teknologien som eksisterer i dag, og hvor Apple og Android peker hvor vi skal først. Igjen ARKit og ARCore er trolig de viktigste elementene her – dette markedet kommer til å bli enormt og da er det naturlig at utviklerne, med forretningshodene, følger etter. Anvendelsesområdene er fortsatt under stadig utvikling, men vi kan garantert vente oss mye fremover innen gaming, men også innen skole og utdannelsesapper som tar for seg visualisering på helt nye måter for elever.

Store helsefremskritt innen bruk av data og AI vil også følge i årene som kommer. Og det er viktig å påpeke det som mange foredragsholdere var flinke til å poengtere, at AI vil trolig ikke løse de “store spørsmålene” innen sykdom og helse innen snarlig fremtid, men bistå til å evaluere symptomer og komme med forslag til behandling. Å altså gi konkrete råd innen små domener, et definert problem innen konkrete rammer.

API – there’s an API for that

APIene, eller application program interface (sjekk), er heller ikke noe nytt, men som stadig blir bedre, mer tilgjengelig og enklere og dermed bidrar til et høyere nivå av abstraksjon for utviklere å hente data fra flere kilder. Flere selskap og informasjonsskilder bygger APIer nettopp for å gi andre utviklere tilgang til selskapenes data slik at igjen deres egen tjeneste kan bli mere verdt for brukerne gjennom nye tjenester og integrasjoner. Igjen blir det desto viktigere for utviklere å kode rett – fler abstraksjoner gir flere muligheter og kall, som kan gi enda mer kompleks datahåndtering. For hvert kall med argumenter gjør altså  en utvikler flere avgjørelser om hvor dataen skal sendes – og dermed vil din brukerdata sendes mer på tvers av tjenester. En enkel analogi er: før hadde PCene våre en av/på knapp. Skrudde du av den brøt du fysisk strømmen og maskinen “døde”. Nå trykker man på av knappen, og masse kodelinjer begynner å gjøre for å stoppe ulike prosesser (også kalt daemons) for å så gå i sleep mode. Maskinene skrus ikke av lenger, de kjører bare mindre kode.
Ved at mer data blir tilgjengelig i skyen som gjør at data vil flyte på tvers av tjenester og selskaper vil t rolig dette være til forbrukernes (forhåpentligvis) beste i form av tettere integrasjoner mellom alle de andre produktene og tjenestene vi bruker. Tenk Amazon Alexa koblet opp mot Peppes Pizza. Et annet viktig poeng her er privacy og datahåndtering. Dette blir bare mer og mer kritisk, der god datahåndtering og sikkerhet samt brukerne er klar over hvilken data de gir fra seg og hvordan den brukes.

Godt innhold og taleassistenter

Amazon poengerte at neste revolusjonen nå er stemmen din. Fra tidlig av har vi gått gjennom dataevolusjonen gjennom stegene tekstinput, GUI, web, mobil og nå altså tale. Stemmen vår er naturlig, det er det vi bruker som kommunikasjonsverktøy i menneskelig interaksjon, men hittil har vi blitt “tvunget” til å benytte oss av tekst og andre hjelpemidler for å kommunisere med hverandre. Det er har blitt både lettere for alle å benytte oss av teknologi til å kommunisere, men det krever fortsatt mye investering fra mennesker som ikke har et forhold til teknologi å kommunisere med barnebarna gjennom eksempelvis Facebook Messenger. Amazon ønsker å løse dagens kommunikasjonsutfordring med altså bruk av taleassistenter. Utvilsomt et godt poeng og som definitivt vil gjøre at flere vil ta i bruk teknologi til kommunikasjon eller til andre hjelpemidler. Ett eksempel som Werner Vogel (CTO i Amazon) presenterte: en eldre mann som led av demens var i ekstase over Alexa. Endelig kunne han stille “en person” det samme spørsmålet 20 ganger om dagen og få det samme svaret hver gang, uten å motta den minste form for irritasjon som vi mennesker kan bli. Alexa hadde gitt han uvurdelig hjelp til å forstå og hjelp til hverdagen. Kanskje ikke rart Apple, Google og Amazon alle satser på taleassistenter. Hvordan vil mediene stille seg til taleassistentene når de virkelig har inntatt stuene våre i årene som kommer? Og glem heller ikke min tidligere post om hvordan høyttalerprodusentene bør stille seg til Amazon, Apple og Google.

HBO satser videre på godt innhold fortalte CDO i HBO Diane Tryneski. Det er deres merkevare og den skal de jobbe med å bli enda tydligere forbundet med. De har ikke like tro på binging av innhold, altså å slippe hele serien samtidig, de ønsker at vi fortsatt skal ha det sosiale konseptet ved at man hver uke kan diskutere innholdet i siste episoden av serien alle ser på. Fornuftig, tenker jeg, da HBO ikke har bredden og mangfoldet til Netflix og er avhengig av å skape større engasjement til innholdet deres. Unikt innhold kommer sjeldnere, og det er HBOs strategi. Samtidig slår det meg hvordan kulturen til HBO er annereldes til Netflix. Jeg diskuterte deler av dette i én av mine tidligere posts her, men det innlegget fokuserte mer på distribusjonsstrategien. Netflix skal ha innhold til alle, distribuert til alle. De er avhengig av at alle finner og oppdager nytt innhold, raskt og enkelt hver gang man går inn på Netflix. Netflix sine apper er bygget rundt innholdet sitt ved at det kommer stadig forslag til nytt innhold som kan passe for deg, basert på din historikk og interesser. Og på grunn av Netflix sin enorme katalog kan de hele tiden tilby deg nytt innhold, servert i et enkelt brukergrensesnitt. HBO sin strategi er å fokusere på better content, og fokuserer på nisjeinnhold. Det er innholdet som produktet til HBO, man vet at man får godt innhold hos HBO, men ikke nødvendigvis for alle og heller ikke nytt innhold for hver gang man går inn. Slik er også kulturen i HBO med på å definere hvor HBO legger innsatsen sin. Ved å være dødsfokuserte på godt innhold, gjør det også at HBO ikke har tilstrekkelig fokus på sine tjenester og brukeropplevelse eksempelvis. Ingen av HBO sine apper er i nærheten av Netflix sine når det kommer til brukeropplevelse. Nylig gikk HBO sine servere i Norden ned da siste episode av Game of Thrones kom ut. De har ikke samme infrastruktur eller fokus på brukeropplevelse – de satser på innholdet. Når de prioriterer, prioriterer de å gjøre én ekstra runde på innholdet fremfor å jobbe med brukeropplevelsen av sine tjenester. Jeg sier ikke at de ikke jobber med det, selvsagt gjør de det, men jeg tror at man som brukere er i større grad villig til å tolerere en dårlige brukeropplevelse hoa HBO enn Netflix, nettopp fordi man MÅ se siste episode av Game of Thrones eller Westworld, og dermed kan HBO tillate seg at brukeropplevelsen ikke er på samme nivå som Netflix som i motsatt fall satser på bredde og mindre unikt innhold. Det er faktisk færre eksempler av innhold fra Netflix som gir lock-in av brukerne enn HBO, og som dermed gjør at Netflix må fokusere mer på brukeropplevelse og katalog enn HBO, som igjen spiller inn på kulturen i de to selskapene.

Men hva går sakte da?

Hvis utviklingen går så rask som man får inntrykk av, hva er det som går sakte? Vel, paradokset er at mens alle på konferansen diskuterer kunstig intelligens, AR og VR, og nye betalingstjenester aksepterer fortsatt omtrent Det forteller litt om hvor lang tid visse deler av den teknologiske utviklingen ofte ligger foran infrastrukturen i samfunnet, og ikke minst kulturen.

 

Mobilbetaling handler ikke kun om å endre betalingsmåte i butikken

Coop og Norgesgruppen har utviklet en plattform som kan håndtere alle tilgjengelige betalingsformer. Men kundene bruker heller kontanter enn mobil når de skal betale.

forteller AREA, som er dagligvarebransjens eget selskap for nye betalingsløsninger i butikk. Samtidig viser de til resultater fra sine undersøkelser:

– Vi synes det er veldig overraskende at så mange fortsatt bruker kontanter. Og på spørsmål om man tror de fortsatt vil bruke kontanter ti år frem i tid, så svarer én av fem ja på det, sier Hoel.

Erfaringene hittil er at flere aktører har forsøkt å lansere en ny betalingstjeneste i butikk, uten hell slik som ValYou er et eksempel på. Heller ikke Apple Pay har vært en braksuksess siden lanseringen i 2014. Det er altså 3 år siden Apple Pay ble lansert, men fortsatt er løsningen heller ikke på plass i Norge.

“Despite much publicity upon launch, Apple Pay, Samsung Pay, and Android Pay have struggled to gain traction,” the analysts wrote.

forteller Goldman Sachs. Analysene fra Pymnts kan også fortelle at majoriteten er usikre på Apple Pay og generelt fornøyde med dagens betalingsmåte.

pymnts.com

Skal vi da bare gi opp nye betalingsmåter, folket vil jo heller fortsette å benytte bankkort og kontanter?

Kontekst

At mobilbetaling fortsatt er en relativt ny tjeneste, er nok noe av forklaringen. Samtidig som fragmenteringen av betalingslandskapet kan virke uoversiktlig for mange, er det enkelhet og relevans som alltid vinner frem. Betaling gjennom bankkort vil fortsette å vinne i de situasjonene det er hensiktsmessig for forbrukeren å benytte dette som betalingsmiddel. Men i tjenester som Uber og også Vipps, så la du inn bankkortet første gangen du registrerte deg og siden trengte du aldri å tenke på dra frem kortet til neste kjøretur. Her kommer kontekst inn. I de tjenestene der vi først har sagt “ja, jeg er villig til å legge inn bankkortet mitt for å forenkle prosessen neste gang” gjør det at ved neste transaksjon så er bankkortet fjernet fra hele prosessen. Her vil også mobilbetaling slik som Apple Pay, og også Vipps, vinne frem i markedet over tid. Antallet integrasjoner er kritisk for at disse tjenestene skal vinne frem, i butikken og ikke minst i hjemmet ved netthandel. Du har sannsynligvis allerede nå lagt inn bankkortet ditt til Apple. Dersom du neste gang forsøker å betale for noe i en nettbutikk, og nettbutikken støtter Apple Pay som muliggjør at du gjennom en godkjenning på mobiltelefonen din kan fullføre handelen – ja da har du fjernet behovet for bankkortet ditt sannsynligvis i alle fremtidige handler i denne nettbutikken. Det er slik mobilbetaling vinner fler og fler brukere; kontekst og tilstedeværelse. Etterhvert vil forbrukerne spørre også i butikken etter en slike betalingsmåter, der det er færre ledd involvert for å gjennomføre transaksjonen.

“We believe most consumers fail to see a clear advantage in terms of ease of use relative to traditional cards (particularly magnetic swipes which take 2-3 seconds),”

skriver Fortune. Dette er langt på vei sant, det er ikke krevende å betale med bankkortet.

Det er kampen om kundegrensesnittet som driver fremveksten av mobile betalinger – etterhvert som forbrukerne oppdager at mobilbetaling er tilstede over flere og flere plattformer er det ingen tvil om at det vil vinne frem, også i kassa på Rema.