Kryptovaluta og fremtiden – kun forståelig for de få

Jeg får ofte spørsmål fra personer som både ønsker å forstå kryptovaluta og blockchain, men samtidig er raske med å avfeie kryptovaluta i så måte at de anser det som tull og tøys i den forstand at kryptovaluta skal overta som en reell valuta for handel. Utfordringen til de som avfeier kryptovaluta er :

  1. De forstår ikke teknologien
  2. De omtaler kryptovaluta som helhet når de egentlig kun snakker om bitcoin
  3. De benytter dagens system og rammer til å applisere verdien til kryptovaluta

La meg forsøke å ta for meg hver av disse og se hvor langt vi kommer i økt forståelse.

Bitcoin og Ethereum

Jeg forsøkte for over ett år siden å forklare blockchain superenkelt her. Teknologien har ikke endret seg, men skutt ytterligere fart og fått flere bruksområder. Det fundamentale er veksten av andre kryptovalutaer og hva de tilfører økosystemet. Eksempelvis er Ethereum – definitivt ikke en ny valuta, men som har helt andre egenskaper enn Bitcoin. Lik som Bitcoin, er Ethereum et distribuert, offentlig blokkjedenettverk. Bitcoin og Ethereum er likevel forskjellige i både hensikt og funksjon. Bitcoin tilbyr én spesifikk tjeneste innen blokkjedeteknologi, nemlig et peer-to-peer (best oversatt til person-til-person) elektronisk betalingssystem som muliggjør digitale Bitcoin-betalinger. Bitcoin blokkjeden anvendes for å holde oversikt over regnskapet og hvem som eier hva av valutaen (Bitcoins), hvorav Ethereum fokuserer på å kjøre programmerbar kode av en hvilket som helst desentralisert applikasjon. Du ble kanskje klokere på hva Bitcoin kan gjøre, men hva betyr dette egentlig for hva Ethereum kan gjøre? Miners (de som verifiserer transaksjonene og håndterer sikkerheten i nettverket) tjener bitcoin i Bitcoin-blokkjeden, tjener miners Ether som kan benyttes som betalingsmiddel for transaksjoner og tjenester i Ethereum blockchainen.

Smart contracts

Alle ulike blockchains som eksitererer i dag har muligheten til å prosessere kode, men flere har store begrensninger. Her skiller Ethereum seg fra flesteparten. I stedet for å gi et begrenset sett med operasjoner man kan gjøre, gir Ethereum utviklere muligheten til å utvikle hvilke operasjoner de selv ønsker å kjøre på blokkjeden. Dette betyr at utviklere kan bygge tusenvis av ulike applikasjoner, der Ethereum nettverket hele tiden sørger for sikkerheten og valideringen av operasjonene. I den forstand er Ethereum ikke kun knyttet til + og – slik som Bitcoin er i form av betaling (som jo er én applikasjon). Det er her Smart contracts kommer inn.  Smart contracts er programmer kode som kjører på blokkjeden til eksempelvis Ethereum, og som automatisk vil kjøre når spesifikke kriterier er oppfylt. Dette er kode som kan fasilitere utveksling av penger, innhold, aksjer eller hva som helst som man kan anse har en reell verdi. Ingen tredjepart som tar betaling for å eksempelvis bekrefte at vilkårene er oppfylt, dette sørger smart contracten i blockchainen for å validere. Her vil det fremover trolig komme ferdigutfylte maler man kan benytte, som ikke vil kreve særlig teknisk kompetanse for å endre. Slik kan man i fremtiden legge ut oppgjørskontrakten til kjøp av hus ved hjelp av blockchain. Hva trenger man en oppgjørsavdeling hos eiendomsmeglerne til da?

Fredrik Haga forklarer i DN slik étt eksempel på smart contract:

La oss si at vi to vil handle valuta. Jeg har bitcoin og du har ether. Da kan jeg programmere mine ether slik at de kun sendes til deg når du har sendt dine bitcoin. Samtidig programmerer du dine bitcoin til å kun sendes til meg når jeg har sendt mine ether. Handelen går gjennom kun når begge har fullført sin del av avtalen. Det går direkte mellom oss to, det finnes ingen tredjepart og ingen motpartsrisiko. Vi trenger ikke kjenne hverandre og kan befinne oss hvor som helst i verden.

Det eneste vi trenger å stole på er et lite stykke kode som er helt åpent for begge og som ikke kan manipuleres.

Dette er et godt eksempel på hva som kommer til å bli mer og mer brukervennlig innen blokkjedeteknologi fremover. Dog bør man merke seg “det eneste vi trenger å stole på er et lite stykke kode”  som i seg selv høres ufarlig ut, men som definitivt bør ha åpne standarder og enkelt for vanlige folk uten forståelse for programmering å validere slik at svindel minimaliseres.

Smart contracts og andre applikasjoner som kjører på blokkjedeteknologi vil i fremtiden ha potensiale til å gjøre et stort antall prosesser og arbeidsflyter i mange bransjer overflødige. Hvor de kommer først og hvilke funksjoner som er enklest å implementere for bedrifter gjenstår å se, men gjerne i prosesser der det kan være mye manuell håndtering og validering av avtaler der tredjeparter spiller en stor rolle i dagens system. Men dette vil ta tid; å integrere digitale avtaler i blockchain i et grensesnitt for folk flest er krevende, og det vil kreve tillit hos forbrukerne. Men i en tenkt fremtid der dette er mulig, der data og transaksjonene er desentralisert i et sikkert nettverk, vil dette sammen med kunstig intelligens utgjøre kanskje århundrets revolusjon i hvordan vi selv må tenke nytt til hvilket arbeid mennesket skal gjøre når store deler av tredjepartsvalideringen i dagens system plutselig blir overflødig. Teknologien er fortsatt veldig ung, og man trenger mange år fremover for å bygge trygge, desentraliserte nettverk med validerte use cases og betydelig økt brukervennlighet før teknologien blir tilgjengelig for flere enn early adopters. Når og om man benytter bitcoin som ny verdensvaluta er derimot en helt annen diskusjon.

Open banking – bygg din egen bank

Sbanken kom med nyheten tidligere denne uken at de vil snart slippe et API, slik at de som er kunde i banken kan benytte Sbankens API til å lage tjenester og produkter som før kun var forbeholdt Sbanken. Tilgjengeliggjøring av kundedata gjennom APIer er en trend som har pågått de siste årene, og som jeg også omtalte fra min oppsummering fra WebSummit her. Det er derfor jeg nå ser med positive øyne at bankbransjen i Norge også imøtekommer dette.

Men hva betyr egentlig det at bankene nå åpner for å hente ut kundedata til tredjeparter, og er det egentlig en nyhet?

Open banking

Open banking, altså det at bankene tilbyr tredjeparter tilgang til bankenes data om brukerne gitt kundens godkjennelse, er ikke et helt nytt fenomen, men som har fått betydelig fart i det siste takket være betalingstjenestedirektivet (PSD2). Hadde bankene vært like medgjørlige til å åpne kundeinformasjonen for tredjeparter dersom dette direktivet ikke hadde blitt satt i system? Neppe. Men kanskje noen.

Ifølge World Retail Banking Report 2017 (WRBR) er kostnadskutt, regulering og økte forventninger fra kunder mtp kundeopplevelse, tjenester og produkter gjør at bankene  sliter med å levere innen alle områder. Partnerskap med Fintech, slik som åpne APIer, gjør at de kan “lempe” deler av utfordringene eksternt og bidra i de tilfellene der de kan bistå med ekspertise og naturligvis store kundebaser.

I det norske markedet er det DNB som har klart størst kompetanse og kapital til å utvikle ny teknologi, produkter og tjenester. DNBs strategi bygger en portefølje av tjenester og produkter som utfyller banktjenestene de har tilbudt i årtier, og forsøker å skape et økosystem i dette som de også bygger tjenestelag (API etc) slik at andre aktører kan bruke DNBs økosystem (Vipps betaling og ID for eksempel). Men for aktører som Sbanken og Nordea der farten ikke er like stor og de ikke har anledning til å bygge opp store teknologi-huber in house, kan åpne APIer gi rom for ekspansjon og integreringer som kommer til brukerne til nytte og skape positivt engasjement tilbake til merkevarene som tilbyr dette.

Hvorfor / hvorfor ikke?

Har banken (eller bedriften) en lukket økosystem-strategi (der jeg antar eksempelvis DNB) der majoriteten av innovasjon skal komme in-house eller gjennom M&As er det ikke nødvendigvis open banking som skal være innovasjonskatalysatoren. Men for de som ikke har kapasiteten, evne, kapital eller hva det måtte være for mange innovasjonsleveranser fremover, kan open banking være en katalysator for å skyte fart på leveransekapasiteten fremover. Eksempelvis kan funksjonalitet eller tjenester som “crowden” utvikler bli innlemmet i beta-tjenesten hos Skandiabanken. Det er definitivt mindre kapitalkrevende, og ved hjelp av gode rammeverk og sikkerhetsrutiner gir det lite rom for at det kan være direkte skadelig både for merkevare og brukerdata.

Open banking gir banker en anledning til å beholde og vokse deres kundebase ved at de legger til rette for, og implementerer, tjenester fra tredjeparter slik at kundene kan personalisere og tilpasse sine produkter og tjenester. Bankene er som alle andre større organisasjoner preget av lange prosesser og lav innovasjonstakt, men kjenner til de juridiske rammeverkene og reguleringer, som kommer Fintech-selskapene til gode når de ønsker å benytte seg av APIene fra bankene de ønsker å samarbeide med.

https://www.capgemini.com/service/2016-trends-insights-for-financial-services/

Perhaps the greatest risk of open banking is that it will allow consumers and merchants to execute direct transactions without going through banks, making it more difficult for banks to have a full view of the customer transactions and maintain customer relationships

forteller WRBR. Open banking kan ses på som mellomleddet før kryptovaluta tar over? Vi står foran en potensiell enorm omveltning i finansbransjen som følge av kryptovaluta, så bankene er avhengig av å “close the gap” mellom kryptovaluta og deres egne sentraliserte, lukkede systemer. Open banking og APIer er en naturlig vei å velge i møtet med kryptovaluta (men ikke premissgivende), gjennom samarbeid med Fintech, for å bygge nye løsninger i søken om å forbedre kundelojaliteten og lansere nye produkter og tjenester.