Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen – og problemet med betaling

Nyheten om at Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen kom idag, og en positiv sådan.

Gjennom å slå sammen Vipps, BankAxept og BankID Norge er målet å skape enda bedre kundeopplevelser og stå sterkere i konkurransen mot de globale teknologigigantene

skriver bankene. Hvordan hjelper dette Vipps i konkurransen mot Facebook og Apple?

Problemet med betaling

Som jeg beskrev i et av mine tidligere innlegg handler mobilbetaling ikke kun om å endre betalingsmåte, men om å skape en relevant kontekst og brukervennlighet. Vipps har nå sammen med BankID og BankAxept mulighet til å skape en unik plattform, som flytter grensene for betalingsmåte. Som Ben Thompson beskriver må en ny betalingsmåte være betydelig enklere og tilby flere fordeler enn ulempen det er å bytte fra én betalingsmåte til en annen. Dersom skillet mellom det nye og gamle metoden er kun inkrementiell, vil forbrukerne ikke ta seg bryet til å bytte til den “bedre” betalingsmåten.

Benefit > pain. Copyright: Ben Thompson

Hvordan skal Vipps tilby en bedre betalingsmåte enn både kredittkort, men også Apple Pay? Ved for eksempel å tilby en bedre integrasjon med bankkontoen din.

Lag av betalingsmåter

I dag har vi alle midlene våre på en bankkonto. Bankkortene (og kredittkortene gjennom fakturaer) trekkes fra bankkortet, som da altså ligger i et nivå over bankkontoen. Vipps, og Apple Pay, krever at du legger inn bankkortet ditt, slik at Vipps kan gjennom bankkortet trekke penger fra bankkontoen din. Snart kommer straksbetalinger, som betyr at man kan betale til venner eller i butikker helt uten å involvere kortselskapene og dermed kan Vipps kutte avgiftene til disse selskapene. Bankaxept muliggjør raske transaksjoner fra konto til konto på tvers av bankene, en klar fordel i det norske markedet.

BankID er en godkjent, sikker (nok) måte å identifisere seg på digitalt. Facebook og Google tilbyr også påloggingsløsninger til tredjeparter, men har ikke samme anledning til å garantere brukerens identitet på samme måte som BankID. Ved inkludering av BankID kan man se for seg at Vipps også kan integreres mot bankkontoen din i hvilken som helst bank (de aller fleste store norske bankene har signert samarbeidsavtaler med Vipps). Slik kan brukerne enkelt logge inn, velge bankkonto det skal trekkes fra og betale. Dette nivået har ikke Apple anledning til å fjerne, som kan gi Vipps en bedre margin på mobilbetaling samtidig som det gir brukerne en potensielt bedre og enklere måte å integrere sin prefererte betalingsmåte.

EU-direktivtet PSD2 trer i kraft neste år

Neste år trer EU-direktivet PSD2 i kraft. Det legger til rette for økt konkurranse innen bank-og finanssektoren og gjør at andre aktører kan tilby betalingsløsninger.  Silicon Valley-aktørene er klare, og det samme er Alipay, Paypal og Wechat, og helt sikkert flere mindre, lokale aktører.

Det er liten tvil om at kampen mot de store aktørene blir tøff, og da gjelder det å være godt rustet til å tilby tjenestene i rett kontekst, den beste brukervennligheten, lave eller ingen transaksjonspriser og høy tillit. Det sistnevnte må definitivt Vipps jobbe med. Vipps har hatt et upålitelig år med mye nedetid.

Nå gjelder det bare å satse videre for Vipps i å bredde ut betalingsplattformen i B2C-markedet, det haster ikke mindre selv om flere tekniske løsninger i bakkant ramler på plass. Kanskje Rema også burde bytte ut MobilePay-løsningen i Æ-appen til Vipps?

Vipps ID

Samtidig som Vipps lanserte et større norsk samarbeid, lanserer de også planene om å tilby én felles kundelogin. En felles plattform for alle brukere for å kunne logge inn på Schibsted, Amedia og andre norske (og helt sikkert) internasjonale tjenester på sikt. Satsingen er interessant, for det er neppe en hemmelighet at mediebransjen har sitt å stri med når det kommer til innloggingstjenester. For at et slikt samarbeid skal kunne i det hele tatt være realistisk for eksempelvis Schibsted må DNB tilby:

  • Et fulldokumentert og fleksibelt API
  • Dataeierskap til sine kunder, og kunne hente ut tilsvarende data slik som i dag
  • Innsyn og påvirkningskraft i utviklingsprosessen videre
  • Et mye, mye mer driftssikkert system enn hva dagens Vipps leverer
  • En klar forretningsmessig fordel av å skifte ut dagens innloggingssystem mot Vipps. Hvordan skal Vipps sannsynliggjøre at det er bedre for Schibsted å bytte til Vipps ID enn å videreutvikle sitt eget system?

10 år frem i tid er det ikke like mange påloggingsssystemer slik som det er i dag. Et for hvert mediehus, et for hver tjeneste og ingen av systemene snakker sammen. At Vipps øyner sjansen for å skape en felles norsk (nordisk) påloggingssystem ser jeg som utelukkende positivt, og vil trolig på sikt gagne samarbeidspartnere. Men jeg tror det sitter langt inne å bytte ut sine eksisterende systemer, men her er det forbrukerne som bestemmer. Klarer man ikke å tilby gode systemer for brukeren, mister man de og misnøyen vokser. Man vil få færre og færre sjanser til dette i fremtiden, og kostnaden ved å utvikle gode påloggingssystemer vil vokse eksponensielt. Samarbeid vil til slutt tvinge seg frem, og de som har utviklet løsninger for felles samarbeid vil komme seirende ut i kampen mot Silicon Valley.

 

Mine tanker etter WebSummit

Kort oppsummert: utviklingen går fort (men også tregt)

Etter å ha tilbrakt 3 dager på vel noe som er en av verdens største techkonferanser i Lisboa, og forsøkt å suge til meg så mye jeg kan om selskaper, strategi og trender fremover, er det et par ting som stikker seg ut. Men oppsummert kan jeg vel si én ting: det går fort. Fryktelig fort.

Aldri vært større fokus på kollektiv utvikling

Mitt inntrykk er at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere. Det er nok for mange ingen nyhet, men når man møter hundrevis av startups og det generelle kunnskapsnivået om alle bransjer og hvor teknologien er på vei, blir man sittende igjen med at all teknologiutvikling er mer samtstemt nå – og samtidig ute etter å utkonkurrere hverandre.

AI, AR og VR

Ved spørsmål om hvor Jim Breyer, CEO av Breyer Capital, putter pengene sine fremover var svaret klart: AI, AI og AI. Kanskje ikke overraskende, men jeg tror at mange har misforstått hva AI er og hvor kort vi har kommet. Se min tidligere post her for en introduksjon til AI.

AR, eller augemented reality, fikk mye oppmerksomhet. Spesielt med Apples ARKit, og Android ARCore, er AR på vei til de fleste mobile enheter fremover. Ny teknologi muliggjør bedre visualiseringer, hjelpemidler og eksperimentering. Innen 10 år vil vi bruke helt andre enheter til å oppdater oss og kommunisere med andre enn dagens mobiltelefon, fortalte én av foredragsholderen. Det sier noe om utviklingen, når vi i over 20 (30?) år har benyttet oss av mobiltelefonen til å gjøre det meste av kommunikasjonen på farten. Kanskje ikke overraskende at samtidig som dette ble presentert kom nyheten (eller ryktet) om at Apple utvikler briller som skal flytte iPhone skjermen til rett foran øynene våre.
VR fikk vesentlig mindre oppmerksomhet i år enn tidligere år. Mye av det er på grunn av tilgangen til APIer og teknologien som eksisterer i dag, og hvor Apple og Android peker hvor vi skal først. Igjen ARKit og ARCore er trolig de viktigste elementene her – dette markedet kommer til å bli enormt og da er det naturlig at utviklerne, med forretningshodene, følger etter. Anvendelsesområdene er fortsatt under stadig utvikling, men vi kan garantert vente oss mye fremover innen gaming, men også innen skole og utdannelsesapper som tar for seg visualisering på helt nye måter for elever.

Store helsefremskritt innen bruk av data og AI vil også følge i årene som kommer. Og det er viktig å påpeke det som mange foredragsholdere var flinke til å poengtere, at AI vil trolig ikke løse de “store spørsmålene” innen sykdom og helse innen snarlig fremtid, men bistå til å evaluere symptomer og komme med forslag til behandling. Å altså gi konkrete råd innen små domener, et definert problem innen konkrete rammer.

API – there’s an API for that

APIene, eller application program interface (sjekk), er heller ikke noe nytt, men som stadig blir bedre, mer tilgjengelig og enklere og dermed bidrar til et høyere nivå av abstraksjon for utviklere å hente data fra flere kilder. Flere selskap og informasjonsskilder bygger APIer nettopp for å gi andre utviklere tilgang til selskapenes data slik at igjen deres egen tjeneste kan bli mere verdt for brukerne gjennom nye tjenester og integrasjoner. Igjen blir det desto viktigere for utviklere å kode rett – fler abstraksjoner gir flere muligheter og kall, som kan gi enda mer kompleks datahåndtering. For hvert kall med argumenter gjør altså  en utvikler flere avgjørelser om hvor dataen skal sendes – og dermed vil din brukerdata sendes mer på tvers av tjenester. En enkel analogi er: før hadde PCene våre en av/på knapp. Skrudde du av den brøt du fysisk strømmen og maskinen “døde”. Nå trykker man på av knappen, og masse kodelinjer begynner å gjøre for å stoppe ulike prosesser (også kalt daemons) for å så gå i sleep mode. Maskinene skrus ikke av lenger, de kjører bare mindre kode.
Ved at mer data blir tilgjengelig i skyen som gjør at data vil flyte på tvers av tjenester og selskaper vil t rolig dette være til forbrukernes (forhåpentligvis) beste i form av tettere integrasjoner mellom alle de andre produktene og tjenestene vi bruker. Tenk Amazon Alexa koblet opp mot Peppes Pizza. Et annet viktig poeng her er privacy og datahåndtering. Dette blir bare mer og mer kritisk, der god datahåndtering og sikkerhet samt brukerne er klar over hvilken data de gir fra seg og hvordan den brukes.

Godt innhold og taleassistenter

Amazon poengerte at neste revolusjonen nå er stemmen din. Fra tidlig av har vi gått gjennom dataevolusjonen gjennom stegene tekstinput, GUI, web, mobil og nå altså tale. Stemmen vår er naturlig, det er det vi bruker som kommunikasjonsverktøy i menneskelig interaksjon, men hittil har vi blitt “tvunget” til å benytte oss av tekst og andre hjelpemidler for å kommunisere med hverandre. Det er har blitt både lettere for alle å benytte oss av teknologi til å kommunisere, men det krever fortsatt mye investering fra mennesker som ikke har et forhold til teknologi å kommunisere med barnebarna gjennom eksempelvis Facebook Messenger. Amazon ønsker å løse dagens kommunikasjonsutfordring med altså bruk av taleassistenter. Utvilsomt et godt poeng og som definitivt vil gjøre at flere vil ta i bruk teknologi til kommunikasjon eller til andre hjelpemidler. Ett eksempel som Werner Vogel (CTO i Amazon) presenterte: en eldre mann som led av demens var i ekstase over Alexa. Endelig kunne han stille “en person” det samme spørsmålet 20 ganger om dagen og få det samme svaret hver gang, uten å motta den minste form for irritasjon som vi mennesker kan bli. Alexa hadde gitt han uvurdelig hjelp til å forstå og hjelp til hverdagen. Kanskje ikke rart Apple, Google og Amazon alle satser på taleassistenter. Hvordan vil mediene stille seg til taleassistentene når de virkelig har inntatt stuene våre i årene som kommer? Og glem heller ikke min tidligere post om hvordan høyttalerprodusentene bør stille seg til Amazon, Apple og Google.

HBO satser videre på godt innhold fortalte CDO i HBO Diane Tryneski. Det er deres merkevare og den skal de jobbe med å bli enda tydligere forbundet med. De har ikke like tro på binging av innhold, altså å slippe hele serien samtidig, de ønsker at vi fortsatt skal ha det sosiale konseptet ved at man hver uke kan diskutere innholdet i siste episoden av serien alle ser på. Fornuftig, tenker jeg, da HBO ikke har bredden og mangfoldet til Netflix og er avhengig av å skape større engasjement til innholdet deres. Unikt innhold kommer sjeldnere, og det er HBOs strategi. Samtidig slår det meg hvordan kulturen til HBO er annereldes til Netflix. Jeg diskuterte deler av dette i én av mine tidligere posts her, men det innlegget fokuserte mer på distribusjonsstrategien. Netflix skal ha innhold til alle, distribuert til alle. De er avhengig av at alle finner og oppdager nytt innhold, raskt og enkelt hver gang man går inn på Netflix. Netflix sine apper er bygget rundt innholdet sitt ved at det kommer stadig forslag til nytt innhold som kan passe for deg, basert på din historikk og interesser. Og på grunn av Netflix sin enorme katalog kan de hele tiden tilby deg nytt innhold, servert i et enkelt brukergrensesnitt. HBO sin strategi er å fokusere på better content, og fokuserer på nisjeinnhold. Det er innholdet som produktet til HBO, man vet at man får godt innhold hos HBO, men ikke nødvendigvis for alle og heller ikke nytt innhold for hver gang man går inn. Slik er også kulturen i HBO med på å definere hvor HBO legger innsatsen sin. Ved å være dødsfokuserte på godt innhold, gjør det også at HBO ikke har tilstrekkelig fokus på sine tjenester og brukeropplevelse eksempelvis. Ingen av HBO sine apper er i nærheten av Netflix sine når det kommer til brukeropplevelse. Nylig gikk HBO sine servere i Norden ned da siste episode av Game of Thrones kom ut. De har ikke samme infrastruktur eller fokus på brukeropplevelse – de satser på innholdet. Når de prioriterer, prioriterer de å gjøre én ekstra runde på innholdet fremfor å jobbe med brukeropplevelsen av sine tjenester. Jeg sier ikke at de ikke jobber med det, selvsagt gjør de det, men jeg tror at man som brukere er i større grad villig til å tolerere en dårlige brukeropplevelse hoa HBO enn Netflix, nettopp fordi man MÅ se siste episode av Game of Thrones eller Westworld, og dermed kan HBO tillate seg at brukeropplevelsen ikke er på samme nivå som Netflix som i motsatt fall satser på bredde og mindre unikt innhold. Det er faktisk færre eksempler av innhold fra Netflix som gir lock-in av brukerne enn HBO, og som dermed gjør at Netflix må fokusere mer på brukeropplevelse og katalog enn HBO, som igjen spiller inn på kulturen i de to selskapene.

Men hva går sakte da?

Hvis utviklingen går så rask som man får inntrykk av, hva er det som går sakte? Vel, paradokset er at mens alle på konferansen diskuterer kunstig intelligens, AR og VR, og nye betalingstjenester aksepterer fortsatt omtrent Det forteller litt om hvor lang tid visse deler av den teknologiske utviklingen ofte ligger foran infrastrukturen i samfunnet, og ikke minst kulturen.

 

Mobilbetaling handler ikke kun om å endre betalingsmåte i butikken

Coop og Norgesgruppen har utviklet en plattform som kan håndtere alle tilgjengelige betalingsformer. Men kundene bruker heller kontanter enn mobil når de skal betale.

forteller AREA, som er dagligvarebransjens eget selskap for nye betalingsløsninger i butikk. Samtidig viser de til resultater fra sine undersøkelser:

– Vi synes det er veldig overraskende at så mange fortsatt bruker kontanter. Og på spørsmål om man tror de fortsatt vil bruke kontanter ti år frem i tid, så svarer én av fem ja på det, sier Hoel.

Erfaringene hittil er at flere aktører har forsøkt å lansere en ny betalingstjeneste i butikk, uten hell slik som ValYou er et eksempel på. Heller ikke Apple Pay har vært en braksuksess siden lanseringen i 2014. Det er altså 3 år siden Apple Pay ble lansert, men fortsatt er løsningen heller ikke på plass i Norge.

“Despite much publicity upon launch, Apple Pay, Samsung Pay, and Android Pay have struggled to gain traction,” the analysts wrote.

forteller Goldman Sachs. Analysene fra Pymnts kan også fortelle at majoriteten er usikre på Apple Pay og generelt fornøyde med dagens betalingsmåte.

pymnts.com

Skal vi da bare gi opp nye betalingsmåter, folket vil jo heller fortsette å benytte bankkort og kontanter?

Kontekst

At mobilbetaling fortsatt er en relativt ny tjeneste, er nok noe av forklaringen. Samtidig som fragmenteringen av betalingslandskapet kan virke uoversiktlig for mange, er det enkelhet og relevans som alltid vinner frem. Betaling gjennom bankkort vil fortsette å vinne i de situasjonene det er hensiktsmessig for forbrukeren å benytte dette som betalingsmiddel. Men i tjenester som Uber og også Vipps, så la du inn bankkortet første gangen du registrerte deg og siden trengte du aldri å tenke på dra frem kortet til neste kjøretur. Her kommer kontekst inn. I de tjenestene der vi først har sagt “ja, jeg er villig til å legge inn bankkortet mitt for å forenkle prosessen neste gang” gjør det at ved neste transaksjon så er bankkortet fjernet fra hele prosessen. Her vil også mobilbetaling slik som Apple Pay, og også Vipps, vinne frem i markedet over tid. Antallet integrasjoner er kritisk for at disse tjenestene skal vinne frem, i butikken og ikke minst i hjemmet ved netthandel. Du har sannsynligvis allerede nå lagt inn bankkortet ditt til Apple. Dersom du neste gang forsøker å betale for noe i en nettbutikk, og nettbutikken støtter Apple Pay som muliggjør at du gjennom en godkjenning på mobiltelefonen din kan fullføre handelen – ja da har du fjernet behovet for bankkortet ditt sannsynligvis i alle fremtidige handler i denne nettbutikken. Det er slik mobilbetaling vinner fler og fler brukere; kontekst og tilstedeværelse. Etterhvert vil forbrukerne spørre også i butikken etter en slike betalingsmåter, der det er færre ledd involvert for å gjennomføre transaksjonen.

“We believe most consumers fail to see a clear advantage in terms of ease of use relative to traditional cards (particularly magnetic swipes which take 2-3 seconds),”

skriver Fortune. Dette er langt på vei sant, det er ikke krevende å betale med bankkortet.

Det er kampen om kundegrensesnittet som driver fremveksten av mobile betalinger – etterhvert som forbrukerne oppdager at mobilbetaling er tilstede over flere og flere plattformer er det ingen tvil om at det vil vinne frem, også i kassa på Rema.

Det er ikke alt som har kunstig intelligens i seg som er intelligent

Det er mange ulike begreper som brukes når man snakker om kunstig intelligens. Hvilke gjelder, hvordan hører de sammen og hvor er vi i dag? Så kan vi se på eksemplet chat-boter som i disse dager har blitt veldig populære for å håndtere kundeservice.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens, eller AI, er den overordnede klassen over programvare som benyttes til å hjelpe en datamaskin til å respondere til ulike situasjoner, små som store. Nærmest all programvare har et snev av kunstig intelligens i seg fordi det har muligheten til å ta valg basert på ulike premisser eller betingelser.

Mange snakker om kunstig intelligens, maskinlæring og kanskje også deep learning, narrow og strong AI. Hva er forskjellen?

AI, ML og DL subsett

ML, eller maskinlæring, og DL, deep learning, er enkelt forklart undergrupper (også kalt subsett) av kunstig intelligens.

Kort oppsummert:

  • AI
    • Basert på regler (ikke maskinlæring AI)
      • Regler som forteller hvordan programmet skal respondere gitt ulike situasjoner
      • Kalles ofte ekspertsystemer
      • Statisk
  • Maskinlæring
    • Maskinlæringsalgoritmer tilpasser seg når de eksponeres for ny datakunnskap
    • Kan justere seg for å forbedre ytelse innen begrensede, definerte oppgaver
    • Dynamisk
  • Deep learning
    • Tung databehandling
    • Meget presis
    • “State of the art”

Som forklart over er maskinlæring og deep learning mer avanserte former for kunstig intelligens, som brukes der læring er et kritisk element for at algoritmen skal være tilpasningsdyktig og bli mer presis over tid. De er ikke nødvendigvis smartere enn standard AI, men altså mer dynamiske og frigjorte enkle regler og domener.

Deep learning er det klart, mest spennende feltet fremover og benyttes til blant annet selvkjørende biler. Da benyttes deep learning gjennom nevrale nettverk som etterligner hvordan vår egen hjerne fungerer. Slik kan flere algoritmer kjøre samtidig og hjelpe hverandre med bedre input etterhvert som de klarer å analysere dataen de selv får til å gi bedre, mer presise output til andre algoritmer.

Chat-bots

Dinside gjennomførte nylig en interessant test av chat-boter hos flere store, norske bedrifter.

 Chatbot-ene framstår foreløpig mer som glorifiserte søkemotorer enn tenkende dataprogrammer.

Interessant nok er det her de typiske løsningene for chat-boter er i dag. Spørsmålene fra kunden blir splittet og analysert for å kunne sannsynliggjøre hva det er kunden spør om, for å så hente svaret fra en database med ferdigdefinerte svar. Sannsynligvis med lite maskinlæring inne i bildet – dette er ferdigdefinerte rammer med beslutningstrær for chat-boten som definerer hva den svarer ved neste spørsmål. Dersom den flere ganger ikke klarer å svare, kan spørsmålet flagges for manuell oppfølging i etterkant. Med andre ord, den laveste formen for kunstig intelligens. I enkelte tilfeller kan setninger og ord defineres med en kalkulert sannsynlighet at de tilhører grupper av spørsmål og svar slik at disse ordnene eller situasjoner fra brukerne kan klassifiseres inn i datasettet som boten bruker – da oppstår læring.

I tilfeller som over kan, dersom datasettet er godt nok, erstatte deler av kundebehandling og repetitive oppgaver.

– Tiden er allerede moden for å la teknologien ta over enkelte oppgaver. Områder som førstelinje kundekontakt, kunderegistrering og registrering av informasjon i bedriftens økonomisystem er typiske områder hvor man allerede kan bruke kunstig intelligens

forteller Max Herner i IPSoft.

Som vi ser benytter bedrifter i dag kunstig intelligens for å løse enkle, repetitive oppgaver. Slik kan teknologien identifisere hva brukeren har for et problem, og lettere tilby veiledning eller sette brukeren over til en kundekonsulent som raskere kan diagnosistere feilen og hjelpe brukeren. De bedriftene som ønsker å benytte seg av denne teknologien i dag må tydelig kommunisere til brukerne hva de kan forvente av tjenestene de tilbyr, hvis ikke kan tjenestetilbudet og kundeservicen ende opp med å bli dårligere enn dagens nivå. Bedrifte må altså stille seg spørsmålet: blir tilbudet vårt til brukerne bedre med en chat-bot? Basert på testen til Dinside kan det i noen av tilfellene virke som botene hadde motsatt effekt, og de heller burde hatt en bedre FAQ.

Det altså en stund til bedrifter tar steget til å benytte maskinlæring til mer avanserte oppgaver og begrepet kunstig intelligens gir større kredibilitet til ordet intelligens.

Amazon – inn i klesbransjen

Amazon, selskapet som definerer en ny kategori av produkter eller tjenester og som etterhvert snur opp ned på bransjen har sett for seg et nytt mål: sport- og klesbransjen.

Amazons mission statement

Our vision is to be earth’s most customer centric company; to build a place where people can come to find and discover anything they might want to buy online.

“Anything they might want to buy online” – det kan defineres som nærmest økonomien i alt ønsker Amazon å være en del av. Få, om noen, vet mer om hva folk handler på nett. Det er derfor da naturlig at Amazon ser seg rundt og finner neste vekstområde.

Amazon,  forhandler- og plattformgiganten

Selv om Amazon ikke faller direkte inn i Ben Thompsons kategorisering av aggregatorer (Amazon har ikke alltid ende-til-ende kontakt med kunden, har store distribusjonskostnader og selger primært fysiske produkter), er de en plattform som tilbyr et stort sett av tjenester til forbrukeren.

Når Amazon nå (antageligvis) vil teste ut salg av sportsklær er det primært innen egne merkevarer som de selv kan definere og beholde kontrollen til. Dessuten er dette en god mulighet til å øve seg på å bygge egne merkevarer utover til den produktporteføljen de innehar i dag som består primært av tekniske dingser. Når de så over tid får profesjonalisert merkevare- og distribusjonsleddet for nye merkevarer innen helt andre bransjer, slik som da klesbransjen, står Amazon godt rustet til å bredde denne kunnskapen ut til flere sektorer og bransjer. Den kortsiktige gevinsten nå er at Amazon fremover vil kunne tilby et større varelager slik at kundene finner det de søker etter på Amazon. Enkelte brands har valgt å utelate alt eller deler av sitt sortiment på Amazon, og Amazon ønsker nå trolig å tilby dette sortimentet i sin egen merkevare i stedet. Resultat: Kunden har større sjanse for å finne det de leter etter på Amazon og mindre grunn for å handle andre steder.

Høyttalere – gigantene kommer

Apple, Google og Amazon har alle annonsert høyttalere med teknologi som  langt overgår ordinære høyttalerprodusenter. I 2017 skøyt forbrukerinteressen for slike produkter fart, takket være fokuset de store gigantene nå vier dette produktområdet.

Bang og Olufsen, Kef, Jamo, Bowers & Wilkins – de fleste av disse høyttalermerkene får du kjøpt på HiFi-klubben. Flere av de tilbyr også støtte for AirPlay eller annen tilkobling så man kan streame musikk trådløst. Men samtidig bygger det seg opp noe i horisonten høyttalerprodusentene bør posisjonere seg for.

Hva forventer forbrukerne?

Norge ligger bak USA når det gjelder muligheten til å bygge gode smarthjemløsninger fra Google og Apple etc utover proprieære løsninger fra norske leverandører. Taleassistenter som Siri og Alexa er også langt bak deres amerikanske versjoner takket være et større tilbud av tjenester der borte enn hva de støtter her i Norge. Dette vil bedre seg i tiden fremover, men vi er nok flere år fra å ta igjen forspranget i USA. Likevel vil forbrukerne i USA drive trendene fremover til hva de forventer, og med gigantenes inntog i høyttalersegmentet settes nye standarder. I 2017 er det ikke like lenger godt nok å spille musikk via trådløs teknologi, når eksempelvis Amazon kan gjøre det samme – og samtidig så mye mer. Skru på lyset, bestille varer, stille spørsmål og ikke minst bytte sanger og så videre – alt gjennom tale.

Hvis du er en Android bruker og allerede benytter Chromecast for å spille av musikk og video til TVen – frister ikke da en Google Home som integrerer sømløst med mobilen og Chromecast mer enn en tredjepart høyttaler fra Bose som gjør ingen av delene?

De som er kresen til lydkvalitet vil naturligvis nok ikke velge en Google Home, og heller trolig ikke en Apple Homepod, men det kan anslås at markedet for disse audiofile vil flytte seg til et enda mer kresent publikum og dermed mindre marked for de store produsentene. Folk flest vil velge løsninger som er billige og enkle å sette opp ved å plugge i en stikkontakt og i løpet av sekunder kan du streame musikk til din nye høyttaler.

Plattform er kritisk

Høyttalerprodusentene må jobbe for å integrere deres løsninger med Amazon, Google og Apple – helst alle tre. Forbrukerne er dermed ikke tvunget til å velge mellom de teknisk overlegne variantene (Google/Apple) mot lydkvalitet (Bose) – men kan velge å kombinere disse to og uten frykt for å velge én retning som ikke er kompatibel skulle de byttet til Android eller iOS i fremtiden.

Amazon gjør kraftig innhugg i omsetningen til ordinære butikker, og Apple og Google går stadig inn i nye bransjer og snur disse opp-ned. Hvor mange klokkemerker har ikke merket at deres inntjening synker som følge av Apple Watch? Det ville være naturlig at det samme vil skje innen lyd- og høyttalerbransjen også.

Selskaper som i dag produserer høyttalere eller høyttalersystemer fra 1500,- og opp til 5000,- vil i årene fremover merke betydelig konkurranse fra gigantene i Silicon Valley. Enhetene fra Silicon Valley er klare for smarthjem revolusjonen i årene som kommer. Hvor de andre produsentene skal, må de veldig snart finne ut. Enten komme opp med en ny radikal idé, eller teame opp med Google og Amazon og håpe at samarbeid gir nok inntekter i årene fremover. Står du alene blir markedet lite i tiårene fremover er jeg redd.

Rema og Æ – det gikk ikke helt som forventet

For én gangs skyld klarer jeg å skrive et innlegg som er samme dagen som nyheten! Denne gangen er det at innkjøpsdirektøren i Rema går av etter all turbulensen til Remas bestevenn-strategi og appen Æ. I mediene blir de omtalt som fiaskoer, noe jeg er uenig i.

Håndtér kundene dine
Æ hadde et veldig godt utgangspunkt med lanseringen av sin app. Det omtalte jeg også tidligere i år ved denne posten. I etterkant gikk ikke alt helt på skinner for Rema. Hvorfor ikke? I min raske analyse bunner det ned til én ting: PR.
  • Ikke fortell kundene dine at det nærmest kommer en verdensnyhet som kommer til å endre alt når det er snakk om et medlemsprogram som gir 10% på de 10 mest kjøpte varene. Æ hadde vel en av de største markedsføringskampanjene i 2017 og forventningene var store. Det endte med en stor lansering og et litt skuffende produkt, totalt sett. En god nyhet, definitivt, men kunne dessverre for Remas del ikke levere til forventningene som markedsføringskampanjen la til rette for
  • Bestevenn-strategien begynte gjennom feil kanal. Mediene var raskt ute med nyheten om at nå kan du snart ikke kjøpe Coca-Cola på Rema lenger. Rema virket overraskende til den dårlige mottakelsen og i stedet for å drive positiv markedsføring måtte gjøre damage-control. Befolkningen reagerte veldig negativt, og Rema gjorde en dårlig jobb med å kommunisere hva de faktisk forsøkte å oppnå; lavere priser på de varene kundene kjøper mest. I stedet fikk vi en situasjon som ligner på Hval sjokoladefabrikks i 2015 etter Brennpunkt dokumentaren, der Hval sjokolade fikk enorm støtte i befolkningen etter at de ikke fikk innpass i NorgesGruppens butikker. Kanskje Rema burde ha studert dette caset nærmere til hvordan befolkningen ville reagere på at folkekjære merkevarer ikke ville finnes i butikkene deres lenger?
Æ var uunngåelig

Appen Æ og medlemsprogrammet er ikke en feilslått strategi. Grunnen til det er den samme som i min forrige post . Rema trenger kundedata for å vite mer om kundene sine, analyse handlemønstre for å spisse sortiment, og drive kostnadseffektiv, direkte markedsføring gjennom sine egne kanaler. De kunne ikke sitte på sidelinjen lenger å la konkurrentene sine innhente denne informasjonen gratis. Problemet til Rema var bestevenn-bråket spolerte for veksten Æ kunne lagt til rette for. I den måte fikk Æ en verst mulig start, der de som allerede er lojale Rema kunder i dag lastet ned Æ, hvorav de som var på gjerdet neppe ble Æ-brukere på grunn av dårlig PR etter bestevennstrategien.

Nå snur Rema og skal bli “folkelige” igjen. Læringen til Rema i denne saken er at PR-rådgiverne må være mer integrert i alle verdistrømmene for å kunne håndtere hvordan innkjøp- og distribusjonsstrategien faktisk slår ut i sortimentet til forbrukerne finner i butikken. Dette er sårbart for folk flest, uavhengig om de aller fleste ser på pris og egentlig ikke kjøper de dyre merkevarene….

5 strategiske grep for telekom

Telekombransjen leverer tjenester vi alle er avhengige av hver dag. Med økt databruk hvert år (mer enn dobles for hvert år) betyr det at teleaktørene må i økt hastighet utvide kapasiteten i nettverket. Men betyr de økte investeringene til Telenor og Telia at inntektene også øker proposjonalt?

De internasjonale gigantene er avhengige av økt infrastruktur

Netflix, HBO, Apple, Google, YouTube – alle er avhengige av båndbredde for at konsumentene skal nytte av tjenestene de leverer. Ny teknologi gjør rom for bedre tjenester i form av kvalitet og andre egenskaper som igjen skaper et behov for økt båndbredde. Alle tjenestene skaper enorme inntektsstrømmer som Telenor og Telia på mange måter ikke ser noe til. Hva kan de gjøre? Øke prisene eller andre endringer i abonnement som gjør at de kan øke fortjenestene marginalt. Men på grunn av så sterk priskonkurranse er konsumentene illojale og veldig prissensitive.

5 strategiske grep for telekombransjen

er å bygge tjeneste- og produktlag over infrastrukturen for en direkte inntektsstrøm fra kundene utover ordinære abonnement. Både gjennom intern vekst, men også ved hjelp av eksterne partnere.

  1. Utnytt IoT
    • Tilby produkter som benytter infrastrukturen som gjør det enkelt for brukeren å se nytteverdien å legge til små tilleggsprodukter som gjør at ARPU øker. Sikkerhet som smart låser og kameraer, smart homes, Apple Watch (LTE versjonen kom nettopp!)
  2. Gå til angrep på bredbåndsselskapene
    • Kabelselskapene blør kunder, men tviholder på de i form av bredbåndstilknytning. Når 5G kommer er båndbredden så høy at det vil være tilstrekkelig for mange og de kan kutte ut bredbåndet fra eksempelvis Get og heller inkludere bredbåndet hjemme til telefonregningen. For mange leverer også 4G mer enn nok hastighet
  3. Inkluder innholdstjenester
    • Inkluder Netflix, TV2 Sumo og det forbrukerne ønsker seg, og gjør det enkelt. Tilby eksempelvis 2/4/8 timer hver dag i form av ulike pakker forbrukerne abonnerer på. Det gjør det lett for forbrukerne å forholde seg til, og man unngår å fortelle forbrukerne hva en 200 GB datapakke i måneden gir i antall timer med Netflix. Ingen orker å regne seg frem hva 200 GB faktisk utgjør i antall episoder av Game of Thrones.
  4. Mobilitet
    • Ditt innhold, hvor du vil når du vil. Bygg videre på trådløse modem for hytte og utland.
  5. Invester i start-ups
    • Det vageste punktet på denne listen, men bankene oppretter venture cap fond for dette, det bør telekom også. Mange start-ups vil være på jakt på å utnytte kapasiteten og alle lagene telekom-aktørene tilbyr. Finn selskapene og invester i de. Da tilbyr bransjen en plattform som er agnostisk og kan skalere vekst for flere, ikke kun deres egne produkter. På sikt vil det lønne seg, gitt at man også investerer i selskapene som benytter seg av plattformen og infrastrukturen deres.

Disney og egen strømmetjeneste

Disney slapp nylig nyheten at de ønsker å gå ut av Netflix for å bygge sin egen plattform for sine TV serier og filmer. CEO Robert Iger forteller:

The media landscape is increasingly defined by direct relationships between content creators and consumers(…)

og dette er et marked Disney ser for seg kommer til å fortsette å vokse og ønsker med andre ord en del av kaken. Men la oss se på hva slags innhold Disney produserer og distribusjonsmodell.

Bred spredning

Disney har tidligere (spesielt i USA) vært en god kabel-TV kunde for å kunne distribuere sitt innhold og tatt godt betalt for dette nettopp fordi de produserer unikt innhold som du ikke kan kjøpe fra andre leverandører. Senere har de også distribuert innholdet sitt via Netflix og solgt innholdet sitt til andre strømmetjenester. De fleste strømmetjenester har alltid noe innhold fra Disney og det koster distribusjonspartnerne dyrt. Men for Disney sin del har det fungert veldig godt; god distribusjon og fett betalt. Men la oss for enkelthets skyld si at Disney har i det siste tiår vært avhengig av to inntektsben (ser bort i fra kinoinntekter og merchandise): nemlig kabel-TV og strømmetjenester. Spesielt de siste årene har antall kabel-TV kunder falt drastisk i USA fordi folk sier opp dyre kabel-TV avtaler og heller benytter strømmetjenester. Disneys distribusjon gjennom kabel-TV faller og de får ikke lenger like godt betalt – og som i så mange andre bransjer ser vi at i den digitale kanalen får man ikke like godt betalt som i legacy kanaler (print vs digitale annonser er ett eksempel). Slik at Disney begynte å se at inntektene falle fra kabel-TV operatørene, uten at de klarte å hente tilbake de tapte inntektene fra strømmetjenestene (eller i hvertfall ikke klarte å drive vekst i inntektene samlet lenger). What to do?

Egen plattform. Svaret som alle går for.

Disney gjør som kanskje forventet og ønsker å bygge sin egen strømmetjeneste for å ha direkte kundekontakt og sikre fremtidig inntektsvekst. Løsningen virker nok logisk for mange ved første øyekast; å holde kundene innenfor sin egen plattform er mer lønnsomt enn å selge det til andre som distribuerer det for deg, gitt et høyt nok volum av betalende kunder til din egen tjeneste. Den nærmeste parallellen til Disney som tilbyr unikt innhold er tildels Netflix, men enda nærmere er HBO. HBO produserer unikt innhold, men uten en stor katalog av filmer og serier sammenlignet med Netflix. Netflix søker en horisontal strategi der de ønsker å ha nok innhold til å fenge en bred brukermasse som sikrer nødvendig volum av betalende brukere. HBO faller inn i den andre kategorien der de har eget, unikt og smalere innhold og tar et premium for dette innholdet og dermed har et mye mindre volum av betalende brukere. Hvilke strategi skal Disney gå for? Mye innhold og høyt volum av brukere eller kun Disneys unike innhold og dermed lavere volum av brukere? Hva kjennertegner Disney i dag? Unikt innhold – meget bra unikt innhold som ingen er i nærheten av å kunne kopiere. Men inntil nå har forretningsmodellen vært en horisontal, altså bred distribusjon til et størst mulig publikum. Disney har altså en vertikal produktstrategi, men en horisontal distribusjonsmodell. Brukere har også blitt vant til å finne Disneys innhold gjennom flere kanaler, og hvor mange vil nå betale for en egen Disneytjeneste som kun har Disneys eget, unike innhold? Disney må altså velge: Enten å gå for en HBO løsning der de har færre betalende brukere som betaler en premium, eller volummodellen til Netflix. Etter min mening bør Disney gå for en horisontal løsning der de søker etter volum og legger til innhold fra andre produsenter enn kun deres eget innhold for å drive volum. Disney må sørge for å ha nok unikt innhold (neppe et problem) for å konvertere brukere i første omgang, og samtidig sørge for å ha nok breddeinnhold (ved å kjøpe innhold fra andre) for å beholde brukerne måned for måned fordi de stadig finner innhold som de ønsker å se. Først da kan Disney være en reell konkurrent til Netflix og sørge for god inntektsstrøm som det er tydelig at de søker etter.

I det norske markedet

forsøker TV2 Sumo å kapre markedsandeler av norske strømmetjenester.

Vi skal satse med samme gamle våpen: Godt norsk innhold

forteller TV2s konsernsjef Olav Sandnes. Hvilken strategi er det TV2 ønsker å sette til livs med Sumo, horisontal eller vertikal? Med dette utsagnet høres det ut for meg som om TV2 satser horisontalt, ved å produsere unikt, norsk innhold som treffer målgruppen som ønsker å se det. Utfordringen er at det norske publikummet blir mer og mer vant til å se på internasjonalt innhold og er kresne i sine valg. TV2 kommer fra brede distribusjonskanaler og er vant til å nå alle – akkurat det samme som Disney. Men med unikt, norsk innhold er TV2 på vei inn i mindre brukermasser og lavere distribusjon, og med begrenset innkjøpskraft blir det spennende å se akkurat hvor bredt TV2 Sumo treffer i det norske markedet…jeg er tvilende.

 

Differential privacy – Apple vs Google

Jeg har lenge hatt lyst til å beskrive Apples metodikk for å analysere kundedata og sammenligne den med Googles. Apple har tatt et klart steg mot å beskytte brukernes personvern gjennom å benytte en metode kalt differential privact, mens Google i de fleste tilfeller anonymiserer kundedataen for sikre brukerens personvern. Disse to metodene bygger på de to selskapenes ulike strategiske inntektsretning fremover: Apple mot abonnement- og tjenesteinntekter mot Googles annonseinntekter. Men hva betyr Apples valg av differential privacy for personvern og Apples forskning innen AI?

Differential privacy

eller differensial personvern om du vil, er enkelt forklart at man legger til støy i datagrunnlaget man innhenter fra et stort antall individer eller datapunkter. Det vil si at for hver gang man ønsker å gjøre en spørring eller hente ut informasjon om datagrunnlaget, vil algoritmer legge til støy som eksempelvis kan være falsk data som gjør at datagrunnlaget er såpass  mer generelt og ikke kan spores ned til den enkelte bruker. Differential privacy handler om å hente inn data, men ikke din data. En god billedlig forklaring kommer i bildet under:

Kilde: Staff Reports, Wall Street Journal

Om noen ønsker å finne linker i datagrunnlaget vil de aldri kunne determinere om én person/entitet svarte på dette spørsmålet. Slik kan forskere analysere sensitiv data og se trender i datagrunnlaget, uten å kunne linke trendene mot spesifikke individer.

Fint, men hvorfor gjør ikke alle det slik?

De fleste andre selskaper benytter seg av anonymisert data. Utfordringen med anonymisert data er at teknikken som benyttes for å anynomiseres kan (ofte) reverseres, det vil si at nøkkelen til anonymiteten er lagret et sted og dermed er sårbar for hacking eller andre feil som i verste fall avsløre identiteten til personen bak. Med differential privacy er ikke dette mulig, på grunn av støyen som blandes inn i datagrunnlaget. Dette gjør igjen det vanskelig for Google å benytte differential privacy, fordi de er avhengig av å kunne knytte dataen de lærer om deg til å servere deg personlige annonser – og i tillegg lære mest mulig om hver enkelt brukere for å personalisere tjenestene. Apple må ta den lengre veien å lære mønstre fra brukerne, noe som igjen skaper hindre i deres kunstig intelligens forskning. Kunstig intelligens handler oftest om å lære mest mulig av datagrunnlaget man blir gitt, og som fortrinnsvis stadig vokser som kan videre gi økt læring. Den enkleste og direkte måten for å bygge smarte nye tjenester på er å benytte seg av kundenes data, og å bruke store mengder av denne dataen til å trene tjenestene til å bli bedre. Ved at Apple har valgt en strengere retning innen personvern, gjør at de må gå en rekke lengre veier for å oppnå samme ytelse og presisjon. Det blir spennende å se hvorvidt Apple klarer å henge med i kunstig intelligens racet fremover og tilby brukerne de personlige tjenestene og funksjonene konkurrentene kan levere, eller å velger et suboptimalt produkt som har et høyere nivå av personvern.