Open banking – bygg din egen bank

Sbanken kom med nyheten tidligere denne uken at de vil snart slippe et API, slik at de som er kunde i banken kan benytte Sbankens API til å lage tjenester og produkter som før kun var forbeholdt Sbanken. Tilgjengeliggjøring av kundedata gjennom APIer er en trend som har pågått de siste årene, og som jeg også omtalte fra min oppsummering fra WebSummit her. Det er derfor jeg nå ser med positive øyne at bankbransjen i Norge også imøtekommer dette.

Men hva betyr egentlig det at bankene nå åpner for å hente ut kundedata til tredjeparter, og er det egentlig en nyhet?

Open banking

Open banking, altså det at bankene tilbyr tredjeparter tilgang til bankenes data om brukerne gitt kundens godkjennelse, er ikke et helt nytt fenomen, men som har fått betydelig fart i det siste takket være betalingstjenestedirektivet (PSD2). Hadde bankene vært like medgjørlige til å åpne kundeinformasjonen for tredjeparter dersom dette direktivet ikke hadde blitt satt i system? Neppe. Men kanskje noen.

Ifølge World Retail Banking Report 2017 (WRBR) er kostnadskutt, regulering og økte forventninger fra kunder mtp kundeopplevelse, tjenester og produkter gjør at bankene  sliter med å levere innen alle områder. Partnerskap med Fintech, slik som åpne APIer, gjør at de kan “lempe” deler av utfordringene eksternt og bidra i de tilfellene der de kan bistå med ekspertise og naturligvis store kundebaser.

I det norske markedet er det DNB som har klart størst kompetanse og kapital til å utvikle ny teknologi, produkter og tjenester. DNBs strategi bygger en portefølje av tjenester og produkter som utfyller banktjenestene de har tilbudt i årtier, og forsøker å skape et økosystem i dette som de også bygger tjenestelag (API etc) slik at andre aktører kan bruke DNBs økosystem (Vipps betaling og ID for eksempel). Men for aktører som Sbanken og Nordea der farten ikke er like stor og de ikke har anledning til å bygge opp store teknologi-huber in house, kan åpne APIer gi rom for ekspansjon og integreringer som kommer til brukerne til nytte og skape positivt engasjement tilbake til merkevarene som tilbyr dette.

Hvorfor / hvorfor ikke?

Har banken (eller bedriften) en lukket økosystem-strategi (der jeg antar eksempelvis DNB) der majoriteten av innovasjon skal komme in-house eller gjennom M&As er det ikke nødvendigvis open banking som skal være innovasjonskatalysatoren. Men for de som ikke har kapasiteten, evne, kapital eller hva det måtte være for mange innovasjonsleveranser fremover, kan open banking være en katalysator for å skyte fart på leveransekapasiteten fremover. Eksempelvis kan funksjonalitet eller tjenester som “crowden” utvikler bli innlemmet i beta-tjenesten hos Skandiabanken. Det er definitivt mindre kapitalkrevende, og ved hjelp av gode rammeverk og sikkerhetsrutiner gir det lite rom for at det kan være direkte skadelig både for merkevare og brukerdata.

Open banking gir banker en anledning til å beholde og vokse deres kundebase ved at de legger til rette for, og implementerer, tjenester fra tredjeparter slik at kundene kan personalisere og tilpasse sine produkter og tjenester. Bankene er som alle andre større organisasjoner preget av lange prosesser og lav innovasjonstakt, men kjenner til de juridiske rammeverkene og reguleringer, som kommer Fintech-selskapene til gode når de ønsker å benytte seg av APIene fra bankene de ønsker å samarbeide med.

https://www.capgemini.com/service/2016-trends-insights-for-financial-services/

Perhaps the greatest risk of open banking is that it will allow consumers and merchants to execute direct transactions without going through banks, making it more difficult for banks to have a full view of the customer transactions and maintain customer relationships

forteller WRBR. Open banking kan ses på som mellomleddet før kryptovaluta tar over? Vi står foran en potensiell enorm omveltning i finansbransjen som følge av kryptovaluta, så bankene er avhengig av å “close the gap” mellom kryptovaluta og deres egne sentraliserte, lukkede systemer. Open banking og APIer er en naturlig vei å velge i møtet med kryptovaluta (men ikke premissgivende), gjennom samarbeid med Fintech, for å bygge nye løsninger i søken om å forbedre kundelojaliteten og lansere nye produkter og tjenester.

Mine tanker etter WebSummit

Kort oppsummert: utviklingen går fort (men også tregt)

Etter å ha tilbrakt 3 dager på vel noe som er en av verdens største techkonferanser i Lisboa, og forsøkt å suge til meg så mye jeg kan om selskaper, strategi og trender fremover, er det et par ting som stikker seg ut. Men oppsummert kan jeg vel si én ting: det går fort. Fryktelig fort.

Aldri vært større fokus på kollektiv utvikling

Mitt inntrykk er at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere. Det er nok for mange ingen nyhet, men når man møter hundrevis av startups og det generelle kunnskapsnivået om alle bransjer og hvor teknologien er på vei, blir man sittende igjen med at all teknologiutvikling er mer samtstemt nå – og samtidig ute etter å utkonkurrere hverandre.

AI, AR og VR

Ved spørsmål om hvor Jim Breyer, CEO av Breyer Capital, putter pengene sine fremover var svaret klart: AI, AI og AI. Kanskje ikke overraskende, men jeg tror at mange har misforstått hva AI er og hvor kort vi har kommet. Se min tidligere post her for en introduksjon til AI.

AR, eller augemented reality, fikk mye oppmerksomhet. Spesielt med Apples ARKit, og Android ARCore, er AR på vei til de fleste mobile enheter fremover. Ny teknologi muliggjør bedre visualiseringer, hjelpemidler og eksperimentering. Innen 10 år vil vi bruke helt andre enheter til å oppdater oss og kommunisere med andre enn dagens mobiltelefon, fortalte én av foredragsholderen. Det sier noe om utviklingen, når vi i over 20 (30?) år har benyttet oss av mobiltelefonen til å gjøre det meste av kommunikasjonen på farten. Kanskje ikke overraskende at samtidig som dette ble presentert kom nyheten (eller ryktet) om at Apple utvikler briller som skal flytte iPhone skjermen til rett foran øynene våre.
VR fikk vesentlig mindre oppmerksomhet i år enn tidligere år. Mye av det er på grunn av tilgangen til APIer og teknologien som eksisterer i dag, og hvor Apple og Android peker hvor vi skal først. Igjen ARKit og ARCore er trolig de viktigste elementene her – dette markedet kommer til å bli enormt og da er det naturlig at utviklerne, med forretningshodene, følger etter. Anvendelsesområdene er fortsatt under stadig utvikling, men vi kan garantert vente oss mye fremover innen gaming, men også innen skole og utdannelsesapper som tar for seg visualisering på helt nye måter for elever.

Store helsefremskritt innen bruk av data og AI vil også følge i årene som kommer. Og det er viktig å påpeke det som mange foredragsholdere var flinke til å poengtere, at AI vil trolig ikke løse de “store spørsmålene” innen sykdom og helse innen snarlig fremtid, men bistå til å evaluere symptomer og komme med forslag til behandling. Å altså gi konkrete råd innen små domener, et definert problem innen konkrete rammer.

API – there’s an API for that

APIene, eller application program interface (sjekk), er heller ikke noe nytt, men som stadig blir bedre, mer tilgjengelig og enklere og dermed bidrar til et høyere nivå av abstraksjon for utviklere å hente data fra flere kilder. Flere selskap og informasjonsskilder bygger APIer nettopp for å gi andre utviklere tilgang til selskapenes data slik at igjen deres egen tjeneste kan bli mere verdt for brukerne gjennom nye tjenester og integrasjoner. Igjen blir det desto viktigere for utviklere å kode rett – fler abstraksjoner gir flere muligheter og kall, som kan gi enda mer kompleks datahåndtering. For hvert kall med argumenter gjør altså  en utvikler flere avgjørelser om hvor dataen skal sendes – og dermed vil din brukerdata sendes mer på tvers av tjenester. En enkel analogi er: før hadde PCene våre en av/på knapp. Skrudde du av den brøt du fysisk strømmen og maskinen “døde”. Nå trykker man på av knappen, og masse kodelinjer begynner å gjøre for å stoppe ulike prosesser (også kalt daemons) for å så gå i sleep mode. Maskinene skrus ikke av lenger, de kjører bare mindre kode.
Ved at mer data blir tilgjengelig i skyen som gjør at data vil flyte på tvers av tjenester og selskaper vil t rolig dette være til forbrukernes (forhåpentligvis) beste i form av tettere integrasjoner mellom alle de andre produktene og tjenestene vi bruker. Tenk Amazon Alexa koblet opp mot Peppes Pizza. Et annet viktig poeng her er privacy og datahåndtering. Dette blir bare mer og mer kritisk, der god datahåndtering og sikkerhet samt brukerne er klar over hvilken data de gir fra seg og hvordan den brukes.

Godt innhold og taleassistenter

Amazon poengerte at neste revolusjonen nå er stemmen din. Fra tidlig av har vi gått gjennom dataevolusjonen gjennom stegene tekstinput, GUI, web, mobil og nå altså tale. Stemmen vår er naturlig, det er det vi bruker som kommunikasjonsverktøy i menneskelig interaksjon, men hittil har vi blitt “tvunget” til å benytte oss av tekst og andre hjelpemidler for å kommunisere med hverandre. Det er har blitt både lettere for alle å benytte oss av teknologi til å kommunisere, men det krever fortsatt mye investering fra mennesker som ikke har et forhold til teknologi å kommunisere med barnebarna gjennom eksempelvis Facebook Messenger. Amazon ønsker å løse dagens kommunikasjonsutfordring med altså bruk av taleassistenter. Utvilsomt et godt poeng og som definitivt vil gjøre at flere vil ta i bruk teknologi til kommunikasjon eller til andre hjelpemidler. Ett eksempel som Werner Vogel (CTO i Amazon) presenterte: en eldre mann som led av demens var i ekstase over Alexa. Endelig kunne han stille “en person” det samme spørsmålet 20 ganger om dagen og få det samme svaret hver gang, uten å motta den minste form for irritasjon som vi mennesker kan bli. Alexa hadde gitt han uvurdelig hjelp til å forstå og hjelp til hverdagen. Kanskje ikke rart Apple, Google og Amazon alle satser på taleassistenter. Hvordan vil mediene stille seg til taleassistentene når de virkelig har inntatt stuene våre i årene som kommer? Og glem heller ikke min tidligere post om hvordan høyttalerprodusentene bør stille seg til Amazon, Apple og Google.

HBO satser videre på godt innhold fortalte CDO i HBO Diane Tryneski. Det er deres merkevare og den skal de jobbe med å bli enda tydligere forbundet med. De har ikke like tro på binging av innhold, altså å slippe hele serien samtidig, de ønsker at vi fortsatt skal ha det sosiale konseptet ved at man hver uke kan diskutere innholdet i siste episoden av serien alle ser på. Fornuftig, tenker jeg, da HBO ikke har bredden og mangfoldet til Netflix og er avhengig av å skape større engasjement til innholdet deres. Unikt innhold kommer sjeldnere, og det er HBOs strategi. Samtidig slår det meg hvordan kulturen til HBO er annereldes til Netflix. Jeg diskuterte deler av dette i én av mine tidligere posts her, men det innlegget fokuserte mer på distribusjonsstrategien. Netflix skal ha innhold til alle, distribuert til alle. De er avhengig av at alle finner og oppdager nytt innhold, raskt og enkelt hver gang man går inn på Netflix. Netflix sine apper er bygget rundt innholdet sitt ved at det kommer stadig forslag til nytt innhold som kan passe for deg, basert på din historikk og interesser. Og på grunn av Netflix sin enorme katalog kan de hele tiden tilby deg nytt innhold, servert i et enkelt brukergrensesnitt. HBO sin strategi er å fokusere på better content, og fokuserer på nisjeinnhold. Det er innholdet som produktet til HBO, man vet at man får godt innhold hos HBO, men ikke nødvendigvis for alle og heller ikke nytt innhold for hver gang man går inn. Slik er også kulturen i HBO med på å definere hvor HBO legger innsatsen sin. Ved å være dødsfokuserte på godt innhold, gjør det også at HBO ikke har tilstrekkelig fokus på sine tjenester og brukeropplevelse eksempelvis. Ingen av HBO sine apper er i nærheten av Netflix sine når det kommer til brukeropplevelse. Nylig gikk HBO sine servere i Norden ned da siste episode av Game of Thrones kom ut. De har ikke samme infrastruktur eller fokus på brukeropplevelse – de satser på innholdet. Når de prioriterer, prioriterer de å gjøre én ekstra runde på innholdet fremfor å jobbe med brukeropplevelsen av sine tjenester. Jeg sier ikke at de ikke jobber med det, selvsagt gjør de det, men jeg tror at man som brukere er i større grad villig til å tolerere en dårlige brukeropplevelse hoa HBO enn Netflix, nettopp fordi man MÅ se siste episode av Game of Thrones eller Westworld, og dermed kan HBO tillate seg at brukeropplevelsen ikke er på samme nivå som Netflix som i motsatt fall satser på bredde og mindre unikt innhold. Det er faktisk færre eksempler av innhold fra Netflix som gir lock-in av brukerne enn HBO, og som dermed gjør at Netflix må fokusere mer på brukeropplevelse og katalog enn HBO, som igjen spiller inn på kulturen i de to selskapene.

Men hva går sakte da?

Hvis utviklingen går så rask som man får inntrykk av, hva er det som går sakte? Vel, paradokset er at mens alle på konferansen diskuterer kunstig intelligens, AR og VR, og nye betalingstjenester aksepterer fortsatt omtrent Det forteller litt om hvor lang tid visse deler av den teknologiske utviklingen ofte ligger foran infrastrukturen i samfunnet, og ikke minst kulturen.