Open banking – bygg din egen bank

Sbanken kom med nyheten tidligere denne uken at de vil snart slippe et API, slik at de som er kunde i banken kan benytte Sbankens API til å lage tjenester og produkter som før kun var forbeholdt Sbanken. Tilgjengeliggjøring av kundedata gjennom APIer er en trend som har pågått de siste årene, og som jeg også omtalte fra min oppsummering fra WebSummit her. Det er derfor jeg nå ser med positive øyne at bankbransjen i Norge også imøtekommer dette.

Men hva betyr egentlig det at bankene nå åpner for å hente ut kundedata til tredjeparter, og er det egentlig en nyhet?

Open banking

Open banking, altså det at bankene tilbyr tredjeparter tilgang til bankenes data om brukerne gitt kundens godkjennelse, er ikke et helt nytt fenomen, men som har fått betydelig fart i det siste takket være betalingstjenestedirektivet (PSD2). Hadde bankene vært like medgjørlige til å åpne kundeinformasjonen for tredjeparter dersom dette direktivet ikke hadde blitt satt i system? Neppe. Men kanskje noen.

Ifølge World Retail Banking Report 2017 (WRBR) er kostnadskutt, regulering og økte forventninger fra kunder mtp kundeopplevelse, tjenester og produkter gjør at bankene  sliter med å levere innen alle områder. Partnerskap med Fintech, slik som åpne APIer, gjør at de kan “lempe” deler av utfordringene eksternt og bidra i de tilfellene der de kan bistå med ekspertise og naturligvis store kundebaser.

I det norske markedet er det DNB som har klart størst kompetanse og kapital til å utvikle ny teknologi, produkter og tjenester. DNBs strategi bygger en portefølje av tjenester og produkter som utfyller banktjenestene de har tilbudt i årtier, og forsøker å skape et økosystem i dette som de også bygger tjenestelag (API etc) slik at andre aktører kan bruke DNBs økosystem (Vipps betaling og ID for eksempel). Men for aktører som Sbanken og Nordea der farten ikke er like stor og de ikke har anledning til å bygge opp store teknologi-huber in house, kan åpne APIer gi rom for ekspansjon og integreringer som kommer til brukerne til nytte og skape positivt engasjement tilbake til merkevarene som tilbyr dette.

Hvorfor / hvorfor ikke?

Har banken (eller bedriften) en lukket økosystem-strategi (der jeg antar eksempelvis DNB) der majoriteten av innovasjon skal komme in-house eller gjennom M&As er det ikke nødvendigvis open banking som skal være innovasjonskatalysatoren. Men for de som ikke har kapasiteten, evne, kapital eller hva det måtte være for mange innovasjonsleveranser fremover, kan open banking være en katalysator for å skyte fart på leveransekapasiteten fremover. Eksempelvis kan funksjonalitet eller tjenester som “crowden” utvikler bli innlemmet i beta-tjenesten hos Skandiabanken. Det er definitivt mindre kapitalkrevende, og ved hjelp av gode rammeverk og sikkerhetsrutiner gir det lite rom for at det kan være direkte skadelig både for merkevare og brukerdata.

Open banking gir banker en anledning til å beholde og vokse deres kundebase ved at de legger til rette for, og implementerer, tjenester fra tredjeparter slik at kundene kan personalisere og tilpasse sine produkter og tjenester. Bankene er som alle andre større organisasjoner preget av lange prosesser og lav innovasjonstakt, men kjenner til de juridiske rammeverkene og reguleringer, som kommer Fintech-selskapene til gode når de ønsker å benytte seg av APIene fra bankene de ønsker å samarbeide med.

https://www.capgemini.com/service/2016-trends-insights-for-financial-services/

Perhaps the greatest risk of open banking is that it will allow consumers and merchants to execute direct transactions without going through banks, making it more difficult for banks to have a full view of the customer transactions and maintain customer relationships

forteller WRBR. Open banking kan ses på som mellomleddet før kryptovaluta tar over? Vi står foran en potensiell enorm omveltning i finansbransjen som følge av kryptovaluta, så bankene er avhengig av å “close the gap” mellom kryptovaluta og deres egne sentraliserte, lukkede systemer. Open banking og APIer er en naturlig vei å velge i møtet med kryptovaluta (men ikke premissgivende), gjennom samarbeid med Fintech, for å bygge nye løsninger i søken om å forbedre kundelojaliteten og lansere nye produkter og tjenester.

Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen – og problemet med betaling

Nyheten om at Vipps, BankAxept og BankID slår seg sammen kom idag, og en positiv sådan.

Gjennom å slå sammen Vipps, BankAxept og BankID Norge er målet å skape enda bedre kundeopplevelser og stå sterkere i konkurransen mot de globale teknologigigantene

skriver bankene. Hvordan hjelper dette Vipps i konkurransen mot Facebook og Apple?

Problemet med betaling

Som jeg beskrev i et av mine tidligere innlegg handler mobilbetaling ikke kun om å endre betalingsmåte, men om å skape en relevant kontekst og brukervennlighet. Vipps har nå sammen med BankID og BankAxept mulighet til å skape en unik plattform, som flytter grensene for betalingsmåte. Som Ben Thompson beskriver må en ny betalingsmåte være betydelig enklere og tilby flere fordeler enn ulempen det er å bytte fra én betalingsmåte til en annen. Dersom skillet mellom det nye og gamle metoden er kun inkrementiell, vil forbrukerne ikke ta seg bryet til å bytte til den “bedre” betalingsmåten.

Benefit > pain. Copyright: Ben Thompson

Hvordan skal Vipps tilby en bedre betalingsmåte enn både kredittkort, men også Apple Pay? Ved for eksempel å tilby en bedre integrasjon med bankkontoen din.

Lag av betalingsmåter

I dag har vi alle midlene våre på en bankkonto. Bankkortene (og kredittkortene gjennom fakturaer) trekkes fra bankkortet, som da altså ligger i et nivå over bankkontoen. Vipps, og Apple Pay, krever at du legger inn bankkortet ditt, slik at Vipps kan gjennom bankkortet trekke penger fra bankkontoen din. Snart kommer straksbetalinger, som betyr at man kan betale til venner eller i butikker helt uten å involvere kortselskapene og dermed kan Vipps kutte avgiftene til disse selskapene. Bankaxept muliggjør raske transaksjoner fra konto til konto på tvers av bankene, en klar fordel i det norske markedet.

BankID er en godkjent, sikker (nok) måte å identifisere seg på digitalt. Facebook og Google tilbyr også påloggingsløsninger til tredjeparter, men har ikke samme anledning til å garantere brukerens identitet på samme måte som BankID. Ved inkludering av BankID kan man se for seg at Vipps også kan integreres mot bankkontoen din i hvilken som helst bank (de aller fleste store norske bankene har signert samarbeidsavtaler med Vipps). Slik kan brukerne enkelt logge inn, velge bankkonto det skal trekkes fra og betale. Dette nivået har ikke Apple anledning til å fjerne, som kan gi Vipps en bedre margin på mobilbetaling samtidig som det gir brukerne en potensielt bedre og enklere måte å integrere sin prefererte betalingsmåte.

EU-direktivtet PSD2 trer i kraft neste år

Neste år trer EU-direktivet PSD2 i kraft. Det legger til rette for økt konkurranse innen bank-og finanssektoren og gjør at andre aktører kan tilby betalingsløsninger.  Silicon Valley-aktørene er klare, og det samme er Alipay, Paypal og Wechat, og helt sikkert flere mindre, lokale aktører.

Det er liten tvil om at kampen mot de store aktørene blir tøff, og da gjelder det å være godt rustet til å tilby tjenestene i rett kontekst, den beste brukervennligheten, lave eller ingen transaksjonspriser og høy tillit. Det sistnevnte må definitivt Vipps jobbe med. Vipps har hatt et upålitelig år med mye nedetid.

Nå gjelder det bare å satse videre for Vipps i å bredde ut betalingsplattformen i B2C-markedet, det haster ikke mindre selv om flere tekniske løsninger i bakkant ramler på plass. Kanskje Rema også burde bytte ut MobilePay-løsningen i Æ-appen til Vipps?

Vipps ID

Samtidig som Vipps lanserte et større norsk samarbeid, lanserer de også planene om å tilby én felles kundelogin. En felles plattform for alle brukere for å kunne logge inn på Schibsted, Amedia og andre norske (og helt sikkert) internasjonale tjenester på sikt. Satsingen er interessant, for det er neppe en hemmelighet at mediebransjen har sitt å stri med når det kommer til innloggingstjenester. For at et slikt samarbeid skal kunne i det hele tatt være realistisk for eksempelvis Schibsted må DNB tilby:

  • Et fulldokumentert og fleksibelt API
  • Dataeierskap til sine kunder, og kunne hente ut tilsvarende data slik som i dag
  • Innsyn og påvirkningskraft i utviklingsprosessen videre
  • Et mye, mye mer driftssikkert system enn hva dagens Vipps leverer
  • En klar forretningsmessig fordel av å skifte ut dagens innloggingssystem mot Vipps. Hvordan skal Vipps sannsynliggjøre at det er bedre for Schibsted å bytte til Vipps ID enn å videreutvikle sitt eget system?

10 år frem i tid er det ikke like mange påloggingsssystemer slik som det er i dag. Et for hvert mediehus, et for hver tjeneste og ingen av systemene snakker sammen. At Vipps øyner sjansen for å skape en felles norsk (nordisk) påloggingssystem ser jeg som utelukkende positivt, og vil trolig på sikt gagne samarbeidspartnere. Men jeg tror det sitter langt inne å bytte ut sine eksisterende systemer, men her er det forbrukerne som bestemmer. Klarer man ikke å tilby gode systemer for brukeren, mister man de og misnøyen vokser. Man vil få færre og færre sjanser til dette i fremtiden, og kostnaden ved å utvikle gode påloggingssystemer vil vokse eksponensielt. Samarbeid vil til slutt tvinge seg frem, og de som har utviklet løsninger for felles samarbeid vil komme seirende ut i kampen mot Silicon Valley.

 

Nå kommer konkurrenten Vipps har posisjonert seg for

Igår var det WWDC, Apples egen konferanse for utviklere. Forhåpentligvis får jeg tid til å diskutere de andre nyhetene som kom også, men det er én ting som tok min oppmerksomhet; Apple Pay.

Apple Pay har til nå kun fungert som et ledd for å betale mellom bruker og forhandler, og tilsynelatende har det fungert veldig bra. I USA er det den mest brukte teknologien av sitt slag for brukerbetaling, men likevel når vi ser på andelen av totale betalingsmåter er den forsvinnende liten. Det tar tid å bredde teknologien ut, og hittil er den kun tilgjengelig i Europa i landene UK, Irland, Spania og Italia.

DNB med Vipps i skyttergraven

DNB med Vipps i ermet har lenge dominert markedet for P2P (person-til-person) betaling i Norge. Ennå tjener de ikke penger på Vipps, faktisk koster hver betaling gjennom Vipps DNB 13 kroner (!!). Dette vil nok løse seg så fort de får på plass avtale med BankAxept, men dette burde kanskje vært gjort tidligere for begge parters skyld?
Likevel er det de store gigantene i Palo Alto DNB har forsøkt å demme opp for ved å lansere Vipps og dermed sikre seg kundekontakten. De vet at når de store konkurrentene først kommer med gode løsninger, er det svært, svært vanskelig for en norsk bank å konkurrere på like vilkår. Og DNB har løst det bra, hittil.

Inn med Apple Pay P2P

I går lanserte Tim Cook Apple Pay med vennebetaling direkte integrert i meldingsappen iMessage. Fra høsten av skal du trolig kunne enkelt kunne utføre vennebetalinger rett i appen med den du chatter med – en integrasjon DNB trolig kan se langt etter. Apple har som regel strenge restriksjoner på hva slags funksjonalitet andre tredjepartsapper kan gjøre, og oftest så godkjenner de ikke apper eller integrasjoner som “imiterer” Apples egne løsninger. Det vil si at Apple Pay trolig vil være den eneste vennebetalingstjenesten inne i iMessage.

Hvordan skal Apple Pay lykkes mot Vipps?

Først av alt; enkelhet. Du er i meldingsappen og chatter med dine venner og avtaler at du skal betale en viss sum – dersom Apple gjør det veldig lettvint å sende penger over uten for mye kluss, så vil brukerne følge etter. Utfordringen til iMessage er at det er veldig blitt veldig mange funksjoner, og flere sliter med å få oversikt over alle tredjepartsappene og deres funksjoner. Apple må løse dette på en bedre måte for at flertallet skal få til vennebetaling i løpet av få sekunder.
I tillegg må det være enkelt å få overført pengene du har mottatt via Apple Pay. I presentasjonen i går fortalte Tim Cook at pengene lagres på en Apple konto som du deretter kan overføre til din egen bankkonto. Hvordan denne løsningen blir i praksis gjenstår å se.
Den største nedsiden alle konkurrentene har, inkludert DNB, er at disse appene må lastes ned. Brukerne må laste ned appen, gå gjennom registreringen med BankID, legge til bankkort etc. Med Apple Pay er alt allerede satt opp, fordi du allerede har lagret kortinformasjonen din via iTunes/iCloud kontoen din.

Hva bør DNB gjøre?

De har gjort mye rett allerede. De har markedsført og tilegnet seg en enorm brukermasse. Alle har Vipps. Det er en stor fordel.

  1. Jobbe videre med VippsGO. Dette er en meget bra videreutvikling av Vipps og som Apple ennå ikke tilbyr og dermed gir Vipps en klar fordel når det kommer til bestilling og betaling i restauranter og kafeer. Dette er kanskje den største muligheten Vipps og DNB har til å bli altomfattende innen kjøp og betaling av produkter og tjenester i Norge.
  2. Videreutvikle brukervennligheten i Appen, spesielt registreringsveilederen og bryter med resten av grensesnittet til Vipps
  3. Dersom Apple tilbyr API for å koble seg til iMessage bør Vipps være klar med en ny versjon med iMessage integrasjon som er tilgjengelig når iOS 11 kommer ut
  4. Tilby meget gode vilkår til butikker og tilbydere for å pushe ut VippsGO

Til slutt er det Apple og Google med sine integrasjonsmuligheter i operativsystemet som kan være drepen for Vipps og andre vennebetalingstjenester. Da må de bredde ut tjenestene og gå fra ren vennebetalingstjeneste til å være en fulltilbyder av betalingstjenester fra du går ut døren. DNB jobber tydeligvis med dette, og har nok ennå litt tid til Apple Pay kommer til Norge, men med denne nyheten bør DNB gire opp hastigheten ennå ett hakk.