TDC kjøper MTG – et smart valg (oppdatert!)

Det danske teleselskapet TDC, som fra før eier Get i Norge, kjøper MTG Nordic. MTG Nordic omfatter blant annet strømmetjenestene Viaplay og Viafree, samt tv-kanalene TV3, Viasat 4, TV6, Viasport og Viasast Film. I tillegg innebærer dette blant annet radiokanalene P4 og P5. Produksjonsselskapene Monster og Strix inngår også, som eksempelvis har produsert flere tv-serier som Nobel, Farmen og Grenseland. Kort fortalt får TDC og Get nå tilgang til innholdsproduksjon og distribusjon gjennom oppkjøpet av MTG Nordic. Hva har det å si for konkurransesituasjonen til medieselskapene, og hvordan påvirker det produktporteføljen deres?

Tøff konkurransesituasjon

– Vi skal gjøre betydelige investeringer i norske og nordiske konsepter, og vi vil i tillegg stå sterkere sammen for å sikre norske seere tilgang til det beste innholdet internasjonalt av filmer, serier og sport sier Morten Aass (adm.dir MTG Norge).

Sammen med Get og TDCs kunder i Danmark har MTG sikret seg et bra distribusjonsnettverk for sine produksjoner. MTG står sterkere slik sett med økt distribusjonssikkerhet (kraft kunne de ha forhandlet seg til uansett) i form av tilgang fremover til både TDC og Get sine eksisterende kunder. Markedet her i Norge blir gjenstand for flere og flere konsolideringer fremover som følge av økt press og konkurranse fra utenlandske aktører. Hvordan skal Get sikre relevans for sine kunder når flere ønsker nett-TV og streamingløsninger og kutter ut kabel-TV? Enten blir de kun en tilrettelegger, eller så må de skape verdi i form av løsninger som gir merverdi i kampen mot alle andre tilretteleggere. Da gir integrering av MTG sine produksjoner og strømmetjenester verdi ved et potensiale til styrket verdiforslag mot kundene.

MTG har allerede imponert meg i deres langsiktige posisjonering innen digital-TV, ved å lansere Viaplay så tidlig som i 2007. De var tidlig ute med å kombinere både gratis og betalt innhold gjennom en to-lags modell.  Trolig nok oppstod modellen som følge av at mye av materiellet ble produsert for lineær-TV, og dermed ikke hadde nok eksklusivitet eller drakraft til å kunne ta betalt, men samtidig nok trafikk til å generere reklameinntekter gjennom Viafree. Brukere kom inn og ble kjent med Viaplay-merkevaren. Samtidig har de bygget opp Viaplay som en habil tjeneste med betalt innhold med eksklusive serier og filmer, og til tross for beskjedne volum sammenlignet mot Netflix, viser de investeringsvilje til å lage en ren digital plattform for streaminginnhold og ikke en slags mellomløsning som TV2 Sumo. Inkluderingen av Viaplay til TDC og Get sin produktportefølje vil tilføye Get/TDC gode muligheter til å gjennomføre en OTT-drevet vekst innen flere forretningsområder. Sammen med oppkjøpet gir dette også MTG trolig bedre innkjøpskraft i form av innehold og vilkår som vil komme kundene til gode, men vil også legge press på økt kundevekst og det vil bli spennende å følge CAC (customer acquisition cost) for Viaplay fremover.

Strategi fremover

Det som blir spennende å følge fremover er hvordan Get vil skru sin produktportefølje mot kundene sine, da mobil-TV med streamingtjenester inkludert står i fare for kannibalisering av deres lønnsomme kabel-TV melkeku. Operatørene (Get, Telenor, Altibox etc) er nå lovpålagte å kunne tilby tjenestene sine adskilt, det vil si at man skal kunne bestille kun bredbånd og ikke måtte betale for TV i tillegg. Dette var dårlig nytt for operatørene, som dermed må selge inn kabel-TV i tillegg og står i fare for å miste en stor del av ARPU. Ved å tilby streamingtjenester inkludert til sine bredbånspakker vil Get kunne øke verdiforslaget av sine bredbåndspakker og samtidig trolig hente ut mer kroner per kunde og sikre seg relevans i et stadig tøffere konkurransemarked. Utfordringen for Get er hvor mye de tør å kannibalisere eksisterende kabel-TV inntektene mot streamingtjenesteproduktene og bundling med både bredbånd- og mobil abonnement. Get annonserer i dag ved at du kan se TV på mobilen, men kun dersom du allerede har et TV abonnement fra de fra før. Dette varer ikke lenge, før Get må vike fra denne modellen.

Get kan, på lik linje med TDC i Danmark, velge å nullstille databruk av “deres” streamingtjenester for kundene deres. De må fortsatt betale for databruken internt, men tar ikke ut kostnaden mot kundene sine i håp om at dette øker kundetilfanget i form av et mer attraktivt tilbud enn konkurrentene. De kan også velge å tilby dette til andre streamingtjenester (HBO, Netflix) mot at de også betaler Get/TDC i stedet for at kundene selv må ta regningen databruken til tjenestene deres. Hvem tjener på dette? Get/TDC fordi de har “trolig” pengene til å ta kostnadene selv i form av større datatrafikk, som de igjen må betale til infrastrukturinvesteringer. De mindre aktørene som eksempelvis OneCall kan havne i en skvis der de ikke har de samme finansielle musklene til å tilby slik bundling.

Vi ser trolig flere konsolideringer i markedet der tjenestetilbyderne kjøper seg oppover i verdikjeden for å tilby fortsatt relevans og produkter kundene etterspør, og dermed kan unngå å kun bli en distributør uten direkte kundekontakt.

Oppdatert 12.02.18:

I følge mediene rapporteres det nå at fusjonen likevel ikke blir noe av. Grunnen spekuleres i at det kan være at en annen aktør har kommet på banen for å kjøpe TDC, og dermed kanselleres fusjonen. Deler av grunnen peker også til at prisen TDC skulle betale for MTG var svært høy, og dermed sendte aksjekursen ned da markedet mente at MTG ble overvurdert. Interessant, og noe jeg ikke vurderte i min opprinnelige “analyse” av oppkjøpet.
Det blir spennende å følge med hva som skjer fremover, og om TDC ender opp med å bli kjøpt av en annen aktør. De strategiske planene om TDC vertikale integrasjon med MTG virker å være strandet inntil videre. I mellomtiden må MTG finne seg en ny kjøper.

 

Mine tanker etter WebSummit

Kort oppsummert: utviklingen går fort (men også tregt)

Etter å ha tilbrakt 3 dager på vel noe som er en av verdens største techkonferanser i Lisboa, og forsøkt å suge til meg så mye jeg kan om selskaper, strategi og trender fremover, er det et par ting som stikker seg ut. Men oppsummert kan jeg vel si én ting: det går fort. Fryktelig fort.

Aldri vært større fokus på kollektiv utvikling

Mitt inntrykk er at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere. Det er nok for mange ingen nyhet, men når man møter hundrevis av startups og det generelle kunnskapsnivået om alle bransjer og hvor teknologien er på vei, blir man sittende igjen med at all teknologiutvikling er mer samtstemt nå – og samtidig ute etter å utkonkurrere hverandre.

AI, AR og VR

Ved spørsmål om hvor Jim Breyer, CEO av Breyer Capital, putter pengene sine fremover var svaret klart: AI, AI og AI. Kanskje ikke overraskende, men jeg tror at mange har misforstått hva AI er og hvor kort vi har kommet. Se min tidligere post her for en introduksjon til AI.

AR, eller augemented reality, fikk mye oppmerksomhet. Spesielt med Apples ARKit, og Android ARCore, er AR på vei til de fleste mobile enheter fremover. Ny teknologi muliggjør bedre visualiseringer, hjelpemidler og eksperimentering. Innen 10 år vil vi bruke helt andre enheter til å oppdater oss og kommunisere med andre enn dagens mobiltelefon, fortalte én av foredragsholderen. Det sier noe om utviklingen, når vi i over 20 (30?) år har benyttet oss av mobiltelefonen til å gjøre det meste av kommunikasjonen på farten. Kanskje ikke overraskende at samtidig som dette ble presentert kom nyheten (eller ryktet) om at Apple utvikler briller som skal flytte iPhone skjermen til rett foran øynene våre.
VR fikk vesentlig mindre oppmerksomhet i år enn tidligere år. Mye av det er på grunn av tilgangen til APIer og teknologien som eksisterer i dag, og hvor Apple og Android peker hvor vi skal først. Igjen ARKit og ARCore er trolig de viktigste elementene her – dette markedet kommer til å bli enormt og da er det naturlig at utviklerne, med forretningshodene, følger etter. Anvendelsesområdene er fortsatt under stadig utvikling, men vi kan garantert vente oss mye fremover innen gaming, men også innen skole og utdannelsesapper som tar for seg visualisering på helt nye måter for elever.

Store helsefremskritt innen bruk av data og AI vil også følge i årene som kommer. Og det er viktig å påpeke det som mange foredragsholdere var flinke til å poengtere, at AI vil trolig ikke løse de “store spørsmålene” innen sykdom og helse innen snarlig fremtid, men bistå til å evaluere symptomer og komme med forslag til behandling. Å altså gi konkrete råd innen små domener, et definert problem innen konkrete rammer.

API – there’s an API for that

APIene, eller application program interface (sjekk), er heller ikke noe nytt, men som stadig blir bedre, mer tilgjengelig og enklere og dermed bidrar til et høyere nivå av abstraksjon for utviklere å hente data fra flere kilder. Flere selskap og informasjonsskilder bygger APIer nettopp for å gi andre utviklere tilgang til selskapenes data slik at igjen deres egen tjeneste kan bli mere verdt for brukerne gjennom nye tjenester og integrasjoner. Igjen blir det desto viktigere for utviklere å kode rett – fler abstraksjoner gir flere muligheter og kall, som kan gi enda mer kompleks datahåndtering. For hvert kall med argumenter gjør altså  en utvikler flere avgjørelser om hvor dataen skal sendes – og dermed vil din brukerdata sendes mer på tvers av tjenester. En enkel analogi er: før hadde PCene våre en av/på knapp. Skrudde du av den brøt du fysisk strømmen og maskinen “døde”. Nå trykker man på av knappen, og masse kodelinjer begynner å gjøre for å stoppe ulike prosesser (også kalt daemons) for å så gå i sleep mode. Maskinene skrus ikke av lenger, de kjører bare mindre kode.
Ved at mer data blir tilgjengelig i skyen som gjør at data vil flyte på tvers av tjenester og selskaper vil t rolig dette være til forbrukernes (forhåpentligvis) beste i form av tettere integrasjoner mellom alle de andre produktene og tjenestene vi bruker. Tenk Amazon Alexa koblet opp mot Peppes Pizza. Et annet viktig poeng her er privacy og datahåndtering. Dette blir bare mer og mer kritisk, der god datahåndtering og sikkerhet samt brukerne er klar over hvilken data de gir fra seg og hvordan den brukes.

Godt innhold og taleassistenter

Amazon poengerte at neste revolusjonen nå er stemmen din. Fra tidlig av har vi gått gjennom dataevolusjonen gjennom stegene tekstinput, GUI, web, mobil og nå altså tale. Stemmen vår er naturlig, det er det vi bruker som kommunikasjonsverktøy i menneskelig interaksjon, men hittil har vi blitt “tvunget” til å benytte oss av tekst og andre hjelpemidler for å kommunisere med hverandre. Det er har blitt både lettere for alle å benytte oss av teknologi til å kommunisere, men det krever fortsatt mye investering fra mennesker som ikke har et forhold til teknologi å kommunisere med barnebarna gjennom eksempelvis Facebook Messenger. Amazon ønsker å løse dagens kommunikasjonsutfordring med altså bruk av taleassistenter. Utvilsomt et godt poeng og som definitivt vil gjøre at flere vil ta i bruk teknologi til kommunikasjon eller til andre hjelpemidler. Ett eksempel som Werner Vogel (CTO i Amazon) presenterte: en eldre mann som led av demens var i ekstase over Alexa. Endelig kunne han stille “en person” det samme spørsmålet 20 ganger om dagen og få det samme svaret hver gang, uten å motta den minste form for irritasjon som vi mennesker kan bli. Alexa hadde gitt han uvurdelig hjelp til å forstå og hjelp til hverdagen. Kanskje ikke rart Apple, Google og Amazon alle satser på taleassistenter. Hvordan vil mediene stille seg til taleassistentene når de virkelig har inntatt stuene våre i årene som kommer? Og glem heller ikke min tidligere post om hvordan høyttalerprodusentene bør stille seg til Amazon, Apple og Google.

HBO satser videre på godt innhold fortalte CDO i HBO Diane Tryneski. Det er deres merkevare og den skal de jobbe med å bli enda tydligere forbundet med. De har ikke like tro på binging av innhold, altså å slippe hele serien samtidig, de ønsker at vi fortsatt skal ha det sosiale konseptet ved at man hver uke kan diskutere innholdet i siste episoden av serien alle ser på. Fornuftig, tenker jeg, da HBO ikke har bredden og mangfoldet til Netflix og er avhengig av å skape større engasjement til innholdet deres. Unikt innhold kommer sjeldnere, og det er HBOs strategi. Samtidig slår det meg hvordan kulturen til HBO er annereldes til Netflix. Jeg diskuterte deler av dette i én av mine tidligere posts her, men det innlegget fokuserte mer på distribusjonsstrategien. Netflix skal ha innhold til alle, distribuert til alle. De er avhengig av at alle finner og oppdager nytt innhold, raskt og enkelt hver gang man går inn på Netflix. Netflix sine apper er bygget rundt innholdet sitt ved at det kommer stadig forslag til nytt innhold som kan passe for deg, basert på din historikk og interesser. Og på grunn av Netflix sin enorme katalog kan de hele tiden tilby deg nytt innhold, servert i et enkelt brukergrensesnitt. HBO sin strategi er å fokusere på better content, og fokuserer på nisjeinnhold. Det er innholdet som produktet til HBO, man vet at man får godt innhold hos HBO, men ikke nødvendigvis for alle og heller ikke nytt innhold for hver gang man går inn. Slik er også kulturen i HBO med på å definere hvor HBO legger innsatsen sin. Ved å være dødsfokuserte på godt innhold, gjør det også at HBO ikke har tilstrekkelig fokus på sine tjenester og brukeropplevelse eksempelvis. Ingen av HBO sine apper er i nærheten av Netflix sine når det kommer til brukeropplevelse. Nylig gikk HBO sine servere i Norden ned da siste episode av Game of Thrones kom ut. De har ikke samme infrastruktur eller fokus på brukeropplevelse – de satser på innholdet. Når de prioriterer, prioriterer de å gjøre én ekstra runde på innholdet fremfor å jobbe med brukeropplevelsen av sine tjenester. Jeg sier ikke at de ikke jobber med det, selvsagt gjør de det, men jeg tror at man som brukere er i større grad villig til å tolerere en dårlige brukeropplevelse hoa HBO enn Netflix, nettopp fordi man MÅ se siste episode av Game of Thrones eller Westworld, og dermed kan HBO tillate seg at brukeropplevelsen ikke er på samme nivå som Netflix som i motsatt fall satser på bredde og mindre unikt innhold. Det er faktisk færre eksempler av innhold fra Netflix som gir lock-in av brukerne enn HBO, og som dermed gjør at Netflix må fokusere mer på brukeropplevelse og katalog enn HBO, som igjen spiller inn på kulturen i de to selskapene.

Men hva går sakte da?

Hvis utviklingen går så rask som man får inntrykk av, hva er det som går sakte? Vel, paradokset er at mens alle på konferansen diskuterer kunstig intelligens, AR og VR, og nye betalingstjenester aksepterer fortsatt omtrent Det forteller litt om hvor lang tid visse deler av den teknologiske utviklingen ofte ligger foran infrastrukturen i samfunnet, og ikke minst kulturen.