Kunstig intelligens – åpenhet om fremgangen

Som tidligere student innen datateknikk og kunstig intelligens, og i tillegg genuint interessert, kjenner jeg til de enorme begrensningene kunstig intelligens har. All frykt om at kunstig intelligens plutselig skal bli selvbevisst er utenfor rekkevidde, hvertfall det neste tiåret. Den frykten som er nærmere realiteten er hvilke jobber kunstig intelligens kan delvis erstatte, men det er en annen diskusjon.

2016 markerer seg som et år der temaet åpenhet rundt forskning av kunstig intelligens virkelig har skutt fart.

  1. Etikk, forståelse samt konsekvenser til kunstig intelligens har vært hyppig diskutert i året som snart er forbi
  2. OpenAI og andre offentlige non-profit organisasjoner driver frem publisering av metoder og åpen kildekode

Elon Musk støttet nylig det åpne forskersamarbeidet OpenAI, som publiserer forskning innen kunstig intelligens. Apple publiserte i går sin første artikkel innen deres forskning av kunstig intelligens. At Apple, av alle, velger å publisere forskingen deres innen kunstig intelligens er en stor nyhet og trolig selskapets første forskningsartikkel som blir publisert.  Grunnen til at vi nå ser dette skiftet av åpenhet i stedet for lukkede grupper som arbeider med sin egen teknologi, er på grunn av at kunstig intelligens er et utrolig bredt felt, fremgang i arbeidet krever åpenhet i stedet for at “alle sitter og forsker på det samme i separate leirer”. Gjennom samarbeid har de store selskapene og instituttene nå skjønt at fremgangen vil mangedoble seg. Det lønner seg rett og slett å samarbeide.

Gjennom forskning innen et emne som skaper mye bekymring, kan selskap som OpenAI være en middel for å kjempe mot skadelig eller ondsinnet kunstig intelligens. Ved å dele kunnskap i stedet for å begrense er man trolig med på å både dempe bekymringene og dele viktige erfaringer.

Som et resultat deler også Google nå mye av deres forskning innen kunstig intelligens. Tidligere i år delte Google ut kildekoden til motoren bak deres neurale nettverk som blant annet står bak bildegjenkjenningsmotoren til Google Photos.

Å gi opp kontroll er essensen bak åpen kildekode. Hvis nok mennesker arbeider mot et felles mål, vil sluttresultatet triumfere alt som utarbeides i skjul. Men hvis kunstig intelligens til slutt blir så kapabel som mange lover, endres ligningen. Da er det viktig at felleskapet setter premissene for hva kunstig intelligens skal være kapabel til og hvilke rammer og domener de har anledning til å operere innenfor. Google, Elon Musk og nå Apple plasserer sin tro på fellesskapet. Men hvis de har rett, så vil kanskje ikke fellesskapet i fremtiden kun bestå av mennesker…