Lean Enterprise – hvordan store selskaper kan utvikle lønnsomme vekstselskaper

(Hold deg fast, dette innlegget er langt!)

Slik kan neste utfordrer til ditt selskap se ut:

Poenget her er ikke at dersom du ikke er i restaurantbransjen så har du lite å frykte, men ta en ekstra titt på CEOen for selskapet. Knapt i tenårene og allerede utfordrer de eksisterende pizzarestaurantene ved å være førsteleddet mot kundene. Hvordan skal norske selskaper forholde seg til mer stadig mer aggressive startups som finner nye forretningsmodeller og som bryter ned verdikjeden til norske og internasjonale selskaper? Svaret kan være lean enterprise.

En typisk, stor bedrift lider ofte av motstridende mål og prioriteringer

Lean enterprise er ikke en forlengelse av lean startup, men en organisasjonsmodell som benytter lean startup-metodikken for produkt- og tjenesteutvikling. Jeg beskrev lean startup, med fordeler og ulemper, i et tidligere innlegg her.

Lean startup kan by på mange organisatoriske og kulturelle utfordringer, og det er ikke én definitiv løsning for all fremtidig produktutvikling i en større bedrift, gitt mange ulike scenarioer.

Going agile – Copyright Jez Humble

Felles for større bedrifter slik som bildet over beskriver er at de gjerne lider av én eller flere av disse symptomene:

►Treg beslutningsprosess

►Motstridende mål og prioriteringer per avdeling

►Risikoavers kultur

►Silobasert informasjonsdeling

Hvordan kan vi løse trege beslutningsprosesser ved produktutvikling, og hva har dette med kolonitiden å gjøre?

Hvis vi ser tilbake på kolonitiden (og merk at dette er et høyst glorifisert eksempel): Under den europeiske kolonitiden, fra 1500 til 1900-tallet, var etablerte land i søken etter ny økonomisk vekst og grunnla kolonier i nye verdenskanter. Disse koloniene var del av moderlandet, men likevel ikke bundet til moderlandets lover og skikker (i utstrakt form vel å merke). De som reiste for å kolonisere nye områder aksepterte risikoen at de forlot det trygge og etablerte samfunnet hjemme. Mange døde eller returnerte i nød, men de som ble fikk muligheten til å grunnlegge nye nasjoner eller opplevde stor økonomisk vekst. Hvilke paralleller kan vi dra ut fra dette?

Tre organisasjonsalternativer til innovasjon som er mest brukt av selskaper i dag
Organisasjonsalternativer til innovasjon

Innovasjonslaber, intrapernørprogram og en egen, separert R&D-avdeling er alle bra tiltak for selskaper som ønsker å organisere seg for innovasjon. Men hvordan sikrer en innovasjonslab at produktet eller tjenesten de utvikler ikke kun er en inkrementell innovasjon, treffer rett marked, er skalerbart og ikke minst er rigget for lønnsomhet? Det finnes mange eksempler der innovasjonslaber, eller skunkworks har lyktes; Apple Macintosh er et slikt produkt som kom ut fra en egen separat innovasjonsavdeling -adskilt fra resten av selskapet. Men i de fleste tilfellene av disse “labene” oppfyller produktutviklingen ofte ikke kriteriene som nevnt over, og innovasjonen blir dermed ofte kun inkrementell. Det er nødvendigvis ikke ulempe i seg selv, men de er vanskeligere å skape nye, store inntektsstrømmer av og samtidig bygge nye merkevarer eller selskaper rundt. Hvorfor klarer ikke innovasjonslaber dette? Jo, fordi de sjelden går gjennom “trough of sorrow”.

The Startup Curve

Illustrasjonen over er på mange måter selvforklarende, og det viktigste er hva som skjer i trough of sorrow: realitetene setter inn, undersøkelsene teamet ditt gjør ender med at dere ikke får svarene dere ønsker, deres viktigste USP har en konkurrent nettopp lansert i markedet og halve teamet har sluttet. Ved å nesten avslutte hele prosjektet, begynner teamet delvis på nytt med å redefinere ideen, deler av teamet er byttet ut med en ny visjon og relevant ekspertise. Slike erfaringer er utrolig vanskelig å “emulere” innad i en innovasjonslab, som opererer innenfor trygge rammer og har lavere krav til lønnsomhet. Overordnet er utfordringene med innovasjonslab blant annet:

  • De jobber gjerne med prosjekter diktert av toppledelsen – ikke utstyrt for å agere raskt i uventede markedsendringer
  • Ikke små, agile team
  • Styrt av et budsjett og må forsvare ethvert nytt tiltak/prosjekt
  • Rettet mot å opprettholde innovasjon, som igjen leder til inkrementell innovasjon
Tre strategier for en koloni
  1. Forbered, ikke planlegg
  2. Finansier små team
  3. Finansier små prosjekter

Alle disse tre strategiene kan fungere sammen, eller hver for seg. Forbered for innovasjon og legg til rette for å agere på endringer i markedet. Finansier små team som kan utvikle nye produkter og tjenester, eller tilsvarende små prosjekter. Hvert team eller prosjekt får et gitt sett med midler, og må hente mer penger gjennom å vise til resultater eller levedyktighet i konseptet de utvikler.

En innovasjonskoloni er selve fundamentet i en lean enterprise, og ble først beskrevet av Trevor Owens og Obie Fernandez. Konseptet bygger en bro mellom entreprenører og etablerte selskap. En innovasjonskoloni er et utspring fra selskapet der “entreprenørene” i selskapet samles for å bygge nye produkter og tjenester, lansere de og høste oppsiden av en eventuell suksess. Som en ordinær koloni, mottar kolonien ressurser fra morselskapet i bytte for økonomisk utbytte. I motsetning til oldtidens kolonier tilbyr innovasjonskolonien tilbyr sikkerhet gjennom at man har mulighet til å returnere til sin opprinnelige stilling eller tilsvarende. Sluttresultatet for en innovasjonskolonien er en fremtidig bedrift som vil vokse og bli uavhengig, men som gir solid avkastning tilbake til morselskapet.

Innovasjonskoloni

Innovasjonskolonien er en separat juridisk enhet der ansatte selv blir deleiere.

►Mål: Teste et høyt antall ideer for levedyktighet raskt og billig, slik at kolonien kan være først i markedet med ideer som demonstrerer et vekstpotensial

►Innovasjonsteamene blir sin egen juridiske enhet og adskilt fra morselskapet

►Gir ansatte muligheten til å bli entreprenører til fordel for morselskapet

►Morselskapet mister ikke kapable, ambisiøse ansatte, men potensiellt øker inntjening ved å beholde de

►Eierskap og uavhengighet – minimaliserer risiko for selskapet. Morselskapet kan eie opptil 49% per prosjekt

►Selvstyrerett til å navigere usikkerhet

Mulighet til å allokere ressurser, endre retning (pivotere), og hente kapital fra eksterne investorer.

Konseptet minner veldig om Skunkworks – men:

►uten konkret retning fra ledelsen

►Oppdager og utvikler muligheter fritt

►Ikke nødvendigvis rekruttering av kun de smarteste ansatte i selskapet

►Ikke hemmelig

Resultatet er at innovasjonskolonien leverer markedstestede bedrifter, hvor hver bedrift har en validert prototype og forretningsmodell. Disse bedriftene kan spinne ut som uavhengige selskaper, selges til moderselskapet som nye forretningsenheter eller selges til andre selskaper.

Keep funding or die

I motsetningen til mange bedrifters budsjettprosesser og bruk av business case for fremtidige investeringer, må kolonien generere høy ROI som igjen krever kapital. Denne kapitalen er begrenset i størrelse og tid, og etter tidsbegrensningen bør kapitalen være brukt opp og kolonien vil gå mot slutten av sitt livsløp. Predefinert kapital vil gi en koloni det samme livsløpet som en startup: det haster, og det er lev eller dø.

Hvorfor koloni – og ikke internt i bedriften?

►Store selskaper er rettet mot utførelse – og det er de gode på!

►Få bedrifter, hvis noen, klarer å disruptere sin egen bedrift innenifra

►Selvstyre

►Ansatte trenger å tenke innovasjon hele tiden – ikke under det ukentlige idémøtet!

►Bedriftens kultur er å minimalisere risiko – hvordan endre den?

Selskaper som søker etter mer enn inkrementell innovasjon raskt og billig bør fremover se mot slike løsninger. Likevel så er flertallet av beslutningstakere, eller styremedlemmene om du vil, i innovasjonskolonien fra morselskapet, hvilket betyr at dette kan hemme innovasjonen dersom de anser koloniens prosjekter for stor risiko til selskapets eksisterende portefølje. Alt i alt bør selskaper som ønsker å innovere i større grad, se på alternativer enn innovasjonslaber avhengig av hvilken grad de ønsker å innovere og drive vekst. Kanskje passer ikke innovasjonskoloni for selskapets strategi fremover, eller selskapets kultur kan være ødeleggende for slike initativ. Det positive er at jo fler alternativer bedrifter har for å drive innovasjon, betyr det at de har større sjanse for å lykkes og at det ikke finnes én kur som passer for alle.